I Skavanker, der jeg bor, er det ganske mye snakk om prostitusjon. De nigerianske kvinnene har overtatt strandkaien fra heroinistene, og det knulles i bakgater og private hager som aldri før. De som bor i nabolaget er leie av å plukke opp brukte kondomer og avføring, og syns at de prostituerte tar seg til rette. Ingen uttaler at Skavanker-mennene som velger å kjøpe sex av gateprostituerte tar seg til rette. Det er disse mennene som slenger kondomene sine i blomster-bedene i Gamle Skavanker. Noen av dem har ikke tilgang på gratis-sex, andre har koner og barn og blir kåte av å gjøre noe skittent og hemmelig. Jeg antar at de prostituerte selv synes de mangler finansieringsalternativer når de skal betale en bakmann, eller dekke rusmisbruket sitt. Så vidt jeg vet har ikke en eneste gateprostituert stått fram og fortalt om gledene ved å pule fremmede for penger. Det har vært snakk om fornedrelse, vold, skam, vanskelig barndom ofte med overgrep, men aldri glede.

Det er så lett å peke på dem, horene, lett å moralisere over det de gjør. Det er oss og dem, vi er ulike.

Hvorfor snakkes det om jenter og ikke kvinner eller damer når Kirkens Bymisjon eller Pro-senteret uttaler seg om prostitusjon? Er de ikke like voksne som oss andre? Tar de mindre ansvar kanskje? Er det litt mer synd på dem?

Det undrer meg at vi ikke har et horestrøk der kvinner drar for å kjøpe sex av menn. Menn som selger sex har stort sett mannlige kunder. Hva ville skje dersom kvinner behandlet menn på samme måten som menn behandler kvinner?

Takk for gaven

Til 30-årsdagen fikk jeg gavekort på galleri Sult fra familien. Jeg la til mine oppsparte midler som skulle gå til snowboardferien i januar (bryllupsreise på forskudd). Fint - ikke sant? Det er Ørjan Righard som har laget det.

Takk takk til alle som har bidratt!

Eli - mitt idol

Jeg digger Eli Hagen.

Intervjuet

En av ulempene ved ikke å være kjendis er at jeg aldri blir oppringt av riksmediene for å besvare spørsmål som er latterlig uinteressante. Men hvis vi nå leker at bloggen min er Dagbladets lørdagsmagasin kan vi sjekke ut om jeg er bedre kjendis enn de ekte kjendisene. Dette forutsetter at innlegget vurderes opp mot det ekte Magasinet i morgen.

Altså

Har du det bra nå?
Ja nå har jeg det veldig bra!
Hvorfor?
Fordi jeg har vært på kafè med mine fantastiske venninner Shakira og Samantha i dag. Samantha er håndtverker, hun er blant annet genial med garn, og Shakira er musiker. Sammen skal vi tre lage vårt eget samfunn der alt skal handle om kunst, rødvin og vår felles udødelige sjel. På en rød velursofa skal Magne Furuholmen ligge naken med en drueklase foran skrotum, og han har lovet å kikke drømmende ut i lufta. Dette blir et getaway for bevisste kvinner.
Hva var det første du tenkte da du våknet i morges?
Hvem i helvete er det som er så frekke at de ringer og vekker meg så tidlig på morgenen? Det viste seg å være deg. Journalistidiot.
Hva har du i nattbordskuffen?
Tore Skoglunds "Du skal høre mye", en pakke profil som er gått ut på dato og en flaske Otrivin nesespray.
Hvilket dyr ville du være?
En bjørn. Så kunne jeg vase rundt, feste og ete hele sommeren, sove hele vinteren og våkne opp igjen slank og snasen utpå våren, klar for nye eventyr.
Hvis Gud fantes - hva tror du han ville sagt i det du kom gjennom perleporten?
Hallais Frk. Frekas - looking good as always! D.D.E varmer opp på bakrommet, så du rekker å pakke ut før de går på scenen. Dine romvenninner Eli Hagen og Lillbabs er i gang med et heidundrende karsk-vorspiel. Enjoy - og husk... her i himmelen blir ingen fyllesyke...

Feil kvinne på feil sted

Det er ingen nyhet at det fins råtne epler i alle bransjer. En alkoholisert lege her, en følelsesløs psykolog der, bønder som ikke er opptatt av dyr og økonomer som er mer opptatt av sin private økonomi enn bedriftens. Jeg syns imidlertid det er en bransje som utmerker seg negativt - og det er kjendisbransjen.

Tilsynelatende er det kun en liten andel av aktørene i kjendisbransjen som liker å være kjendiser. Klagene går ikke så mye på å bli invitert på kule fester, eller få designerklær billig, men heller på at beundrere og journalister tar kontakt. Her må det være snakk om uhyggelig dårlig studierådgivning, hvordan kan en ellers tenke seg at en skal stå på en scene hver kveld, ha personlige samtaler med Se og Hør, eller få låtene sine spilt på P3 og SAMTIDIG være helt ukjent for folk flest? Disse menneskene er jo null verdt uten oppmerksomhet fra andre! Hvis du ikke har lyst til å rote rundt nedi hjernene til folk blir du ikke hjernekirurg.

Selv er jeg spekket med selvtilit. Jeg hadde vært en fantastisk kjendis. Jeg elsker å snakke om meg selv. Jeg elsker å snakke med andre mennesker, og gjerne folk jeg ikke kjenner fra før. Jeg lyver gjerne for å lage en god historie (eller spinne myter rundt meg selv og andre). Jeg liker å feste. Jeg liker å bruke penger. Jeg er smart og veltalende, og har i motsetning til en del andre noe å si. Jeg er skapt til å være kronprinsesse og/eller dansebandsangerinne, for jeg er særdeles god til å sjarmere eldre mennesker. Dersom media hadde kommentert ubehagelige ting, som feks at jeg ikke kommer opp i str 38 ville jeg svart: "Flere enn noen sinne er overvektige, og jeg gjør mitt for at den vanlige kvinnen i gata skal føle seg representert av meg." Dritlett!

Dersom du har havnet i en slik situasjon at mange er nysjerrige på deg og ditt, og pressen av den grunn vil gjøre ALT for å selge aviser på din bekostning: bør ikke det da få noen konsekvenser for hvordan du fører livet ditt? Er det lurt å samle på sexvideoer av deg selv og din kjære? Er det lurt å ha sigarsex med sekretæren din? Kjøre i fylla? Snorte kola på nachspiel mens kjæresten din setter jomfruskuddet på en tenåring? Selvsagt ikke. Så la være da, for helvete, og slutt å syt!

Løgn eller sannhet?

Jeg er et offer for det norske landbruket. Da vennene mine reiste til Bø i Telemark og Legoland og Syden (som jeg lenge trodde var et land. Jeg er fremdeles noe usikker på hvilke områder som hører inn under Syden. Er Afrika Syden? Neppe. Australia? Sør Polen? Syd Polen?) var jeg selv plassert ut som barnearbeider i siloen, eller som steinplukker på et jorde eller som sauesanker - til og med midt under Grand Prix, som er den jævligste tida å sanke sauer på, fordi lammungene er obsternasige og nekter å gjøre som Den Gode Hyrde (meg) sier når de er så små. Slik trodde jeg det var. I går kveld minnet broderen meg på at jeg var så ubrukelig i oppveksten at jeg ble sendt på ferie til mormor i sommermånedene. Jeg stiller meg ikke avvisende til denne påstanden, men den står unektelig som motpol til min egen identitet som overarbeidet tenåring. Broderen illustrerte påstanden med å minne meg på at jeg ved ett tilfelle påsto at en huggorm hoppet opp og glefset etter meg, for å slippe å rive opp flere revebjeller på jordene. Jeg kan se at dette kan framstå som lite troverdig, men jeg har faktisk et svært tydelig minne om at det var nettopp slik det var. Uansett - jeg innrømmer at jeg ikke er spesielt praktisk anlagt, og at jeg hatet slikt ånnasarbeid. Jeg mente det var uverdig at jeg - som var så morsom og intelligent- skulle utføre slikt arbeid. Er det meningen at jeg skal ha dårlig samvittighet fordi jeg evt har løyet meg vekk fra kjedelige ting? Jeg har tidligere satt fingern på at det er bedre å være smart enn snill. Her er min neste brannfakkel: det er bedre å være løgnaktig enn å stå i siloen.

Apropos løgn: jeg lyver. Særlig overfor mennesker jeg ikke kjenner. Ute på byen lyver jeg på meg at jeg er politi i sivil, eller flyvertinne, eller Jehovas Vitne, eller at jeg er gravid med trillinger, men tror at forskningen hva alkoholinntak under svangerskapet angår bare er humbug. Jeg sier at jeg står på FRPs liste for neste kommunevalg, og at jeg har vært kjæreste med Ole Klemmetsen. Kan godt være at det ikke er pent å lyve. Men det er så mye morsommere. Tenk om andre også tok litt mer ansvar for at det skulle oppstå flere absurde situasjoner i hverdagen?

Middelmådige balltrillere og de som glor på

Viking fra vest
Viking e best
Viking e laget så gjer åss ein fest
(og man skulle tro at èn fest på en hel sesong var i minste laget.)

Jeg var på Viking stadion og tittet på at Viking vant 5-0 over Brann i går. For første gang var jeg på en fotballkamp der det var meg fullstendig likegyldig hvilket lag som gikk av med seieren. Rause viking fotballklubb gir bort billetter til èn skole hver eneste hjemmekamp, elevene får feltet (M) ved siden av bortelagssupporterne, altså på kortsiden. Hvem tror du havnet på aller aller aller første rad? På bakkeplan. Der taket ikke tok av for pisseregnet. Nemlig. Det var min venninne Samantha som hadde fått billetter på jobben, hun er lærer på Gaulen skole. Lite visste jeg om at alle Gaulen skoles elever skulle sitte bak meg og hyle Ut me Brann i 2 x 45 minutter da hun inviterte meg med, men jeg kan liksom ikke klage heller siden elevene var den direkte årsaken til at jeg var til stede. Samantha kunne betro meg at de gjør seg bedre i 17.-mai-toget enn på fotballtribunen, men jeg tviler på at de gjør seg bra noe sted som helst. Jeg syns egentlig at 9 til 12årsalderen er den minst sjarmerende alderen på barn. En av guttene bak meg kunne stolt fortelle at han hadde satt ny rekord, kunne kompisen huske den gangen på speiderleiren da vedkommende hadde fjertet 10 ganger? Vel, nå var han oppe i 11.

Jeg registrerer at Viking fotballklubb er opptatt av kampen mot mobbing, men det gjør ingenting at 16000 supportere piper og ler når bortelaget leses opp. Det jeg sliter med når det gjelder fotball er følgende: Supporterne insisterer på at laget deres er best, selv om laget ligger på 11. plass på tabellen. Selv om det var bare flaks at andre lag vant og tapte på en slik måte at Viking tjente på det. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å smile skjevt. Viking er det dårligste av alle lagene som har unngått å rykke ned eller spille kvalifisering. Styret har gjort en drittjobb, men å si opp seg selv... åååå nei DET gjør de ikke. Dette til tross for at de har ansatt en rekke inkompetente pysetrenere de siste åra (Med unntak av Keiko - som er knakande god).
Det aller verste med Viking er musikken. Det ska vær kvitt (klapp, klapp, klapp, klapp) det ska vær blått (klapp, klapp, klapp, klapp) det ska væra Viking, forstått! (klapp, klapp, klapp, klapp). Selv jeg kunne skrevet en bedre sang.
La det være sagt - trønderske barn er ikke smartere enn Gaulen-elevene, det pipes når bortelaget leses opp, og det er ikke kjekkere å sitte i regnet i Trondheim,MEN: sangene er definitivt bedre - og fotball-laget er ti tusen ganger bedre!

Helt til slutt: Jeg satt ved siden av Brann-supporterne, og jeg syntes ikke så synd på dem selv om de var veldig triste og leie seg. Da 4-0 scoringen gikk i nettet snudde jeg meg for å se på dem, og da sto det 8 uniformerte politifolk og "passet på". Til høyre for meg sto 4 brannmenn med hjelm og regnbranntøy og det hele. På TV satt Arne Johannesen og sa "fleire ressursar til politiet". Finn feilen.

Merket for livet

Da jeg var 19 år reiste jeg en helg til Oslo med noen venner. Jeg følte meg ovenpå og rocka og bestemte meg på impuls for å skaffe meg en tatovering. En time seinere hadde jeg fått det utvalgte symbolet risset inn i overarmen. Den første jeg ringte til var mor, som kunne fortelle meg at jeg ville angre på dette etterhvert som overarmene ville bli slingsete, rundt 45årsalderen. Jeg svarte at jeg i en alder av 45 mest sannsynlig ville smile ved minnet om å ha vært ung, til tross for at jeg kanskje ville være lei av selve tatoveringen. Den neste jeg snakket med var storebroren min, Ørjan, og siden han virkelig var og er en rockestjerne tror jeg han ble litt himmelfallen av at streiteguri-søsteren var tatovert FØR ham. I mange år vakte tattisen min en viss anerkjennelse, jenter sa at de aldri ville turt og kjekke gutter ville ta på den - begge kjønn sa de syntes den var fin. Jeg fant opp kule historier om hva tatoveringen betydde. Av og til sa jeg at det var keltisk for indre styrke, andre ganger norrønt for gudinne. Dersom jeg var på flørtern og litt brisen kunne jeg finne på å si at den betydde Pasjon, Het, Sulten, eller andre ting i den duren.Var jeg uinteressert kunne jeg si den betydde Føkk åff!

11 år etter kan jeg si følgende:
* Takk gud for at jeg ikke gikk for en rose på puppen, eller en sommerfugl på rompa. (Eller noe som helst på korsryggen slik at epidural ikke kan settes ved en eventuell fødsel. Slikt tenkte man ikke på da man var 19, så dette er bare flaks for min del)
* Tatovering er en kul greie når den gjør deg eksklusiv. Når annenhver nordmann har dem, uansett livsstil, forsvinner noe av sjarmen. For meg var det å få den tatoveringen et statement, men budskapet er delvis forsvunnet fordi det ble en motegreie et par år etterpå. Desverre kan ingen se at nettopp jeg fikk min tatovering FØR det ble "in".
* Dersom du ikke trener kan du få hengearmer LEEEEENGE før du blir 45.
* Etter at Hildur fortalte om sine kosestunder i tatoveringsstolen kan jeg garantere at jeg ALDRI skal i en slik stol igjen, av hygienegrunner.
* Og til sist: Faen ta Osama Bin Laden og skurkegjengen hans som gjorde verden så obsessed med terror. Etter at det ble utsendt trussler om Miltbrann etter 9/11 har Bio-Hazard-symbolet vært vist på nyhetene daglig - og avslørt meg som en tatoverings-løgner. Til helvete med gudinne, mot, het, intelligens og alle andre kjerneverdier som jeg kunne hatt på armen - det er bare å innrømme det, jeg har Bio-Hazard på armen. En advarsel rett og slett. Hold dere borte - her er det strålingsfare. Av den grunn har jeg holdt en lav profil, hva tatoveringen angår. Nå har jeg imidlertid bestemt meg for å bruke den for alt den er verdt, i min nye tilværelse som terroristsympatisør. (Jeg undres om dette kvalifiserer til et opphold på Guantanamo hvis de amerikanske myndigheter overvåker bloggen min.) Neste gang jeg skal ut og fly skal jeg gå ermeløs, evt toppløs, for å markere mitt syn i terrorhysteriet. Det samme gjelder hvis jeg blir invitert til det hvite hus, eller i det minste ambassaden i Oslo.

Jeg syns det er fint å ha et symbol på impulsiteten fra tenårene på overarmen. Jeg er glad for at jeg gjorde det jeg hadde lyst til. Og ikke minst er jeg glad for at jeg tenkte den tanken selv, og ikke skaffet meg tatoveringen fordi alle andre hadde det. Jeg savner den impulsive Frk. Frekkesen.