Elefant i magen

Det er litt trist at jeg ikke kan blogge om alle de fantastiske menneskene jeg har møtt i embeds medfør - spesielt en del av dem jeg har jobbet med i psykiatrien. Det ville være både uetisk og usmakelig, men også ganske morsomt og tankevekkende. Denne tankerekka kom jeg innpå da jeg satt og lurte på hvor det har blitt av en jeg kjente for ti år siden, han hadde sukkersyke og når noen spurte forsiktig om han virkelig skulle spise 8 skiver til frokost, insisterte han på at han hadde en elefant i magen som sugde all næringen ut av ham. Jeg vet egentlig ikke om han mente det sånn ordrett eller om det var en metafor.

Jeg har også en elefant i magen, som regel er det en ordrett sannhet, men av og til - som i dag - er det en metafor.

Tiss and tatt

Jeg hadde tenkt å skrive litt om sykling, etter at Bergljot fikk en Rad til fjørtiårsdagen. Jeg eier en selv, nemlig. Den har jeg bare syklet på en eneste gang, det kan ha vært i 2002. Min mann og jeg fikk hver vår fra svigers, og med myten har du ein gång lert deg å sykkla så kan du det resten av livet prentet inn i skolten satte jeg ut i Stavanger-trafikken. Jeg har vært nær ved å drepe en syklist og to i min karriære som sjåfør, men så nært selvmord som dette har jeg aldri vært. Det vanskeligste var å svinge litt krappe svinger, det var omtrent umulig. Dernest syns jeg det var uhyggelig skummelt å skulle bremse, når trøene ikke gjorde motstand bakover. Som alltid når jeg ikke mestrer noe endte jeg med å dømme hele aktiviteten nord og ned. Jeg vet bare om tre syklister, og de er ånnas alle tre - han ene er jo han der riis som har innrømt doping, og så er det han grufulle sunnmøringen og så er det han der sørlendingen. Det er umulig for meg å se fresj ut hvis jeg skal sykle - jeg unner verken dere eller meg selv synet av akterenden ikledd sykkelshorts med padding.

Sykkelen min står fremdeles i kjelleren på jobben. Jeg har fått høflige forespørsler om når den skal sykles hjematt, og sjefen min har tilbudt seg å kjøpe den - men jeg fant ikke nøkkelen til låsen, så det ble ingenting av. Mannen min er ikke bedre han, hans sykkel står ubrukt i kjelleren der vi bor, eller Hidalsholet, som han kaller det.

Sykling er ut. Kappgang er inn.

Quick Fix

Går det an å bøte for manglende blogg-oppdateringer med lettbeint underbuksehumor? Jeg prøver. Min nye fabelaktige venninne PeTrine har lært meg følgende uttrykk "Gidde`kje gå på tur i dag, det blåse jo stiv pikk og puling!"

Mareritt

Ble veldig inspirert av Harens bloggpost i dag, og kom til å tenke på et knippe av de drømmene Mister F hadde mens jeg var gravid og like etter.

Mister F drømte at fosteret var en slags kålorm som bodde i bukselomma hans, denne kålormen skulle visst på et senere tidspunkt smelte i hop men en anretning i bukselomma mi - plutselig mista han kålormfosteret sitt ned på grusen og fant det ikke igjen.

Jeg drømte at det var Ali på jobben som var far til barnet, og at vi ble kalt inn på møte med alle kollegaene for å stå til rette. Jeg drømte ingenting om unfangelsen, bare så det er sagt. Med den største ro forklarte vi alle at kona hans og Mister F var helt ok med dette - og at barnet skulle bo en uke hos hver familie. (Da jeg fortalte dette til Haren sa han tørt at det var lett å se at hun ikke har en far som heter Ali, og det har han rett i - hun er hvit som et lommetørkle, akkurat som resten av familien.)

Mister F skreik til i mareritt og spurte om jeg kunne holde rundt ham. -Nei eg holde Snuppelure, svarte jeg. Men hun lå i senga si, og i armene mine holdt godt rundt en del av dyna.

Så kommer alle drømmene om at vi har glemt henne igjen i bilstolen i bilen, eller at hun plutselig er borte eller at en stor hun har spist henne og jeg bare hører bablingen hennes ut kjeften på bikkja.

Det er jammen skummelt å bli mor. Men mest av alt superduperfantastisk.

Was bedeutet das?

Dagens tekst skulle handle om en sykkel.

Så kom jeg til å tenke på at sykkel heter Fahrad - eller bare Rad på tysk, og at det er rart at noen utenlanske ord henger seg fast i hjernen, selv om man ikke har bruk for dem. Når det gjelder det tyske språket må jeg likevel få påpeke at de fleste ord ikke fester seg, men derimot glir av umiddelbart. Da jeg trådde mine ungdomssko på videregående skole på Trau var jeg velsignet med en tysklærer som heter Bergen. Han hadde buksa godt festet like under armhulen, og kunne ikke begripe at noen kunne finne andre fag mer interessante enn tysk. Han likte ikke meg noe særlig. Jeg antar at storkjefta brillebefengte tenåringer bare appellerer til fåtallet av lærere. En gang sa min kjære klasseforstander Flis at jeg ikke alltid trengte å være klovn. Jeg ble dritsur. Jeg var ikke klovn. Jeg kan ikke for at jeg er begavet når det kommer til usakligheter og fjas og frekkheter. Jeg kan ikke noe annet. Jeg burde jo svart at han ikke alltid trengte å være en tørrpinn heller, men at det ikke så ut til å stoppe ham - men det kom jeg på først nå. Nok om Flis. Min medsammensvorne venninne Birte, som var 1,50 høy, sang i kristenkor og elsket Tommy & Tigern, og jeg hadde mye kjekt å snakke om, så vi lot oss ikke kjede av at Bergen sto og skravlet tysk ved kateteret. Takket være ordboken DUDEN - was bedeutet das, eller DØDEN som vi hadde endret tittelen til med hvit korrekturlakk, gikk det rimelig greit på tyskprøvene. I DUDEN var det hvite ark der man kunne føre opp alskens gramatiske regler. Anaufhinterunteruberneben, for eksempel - og dativ og akkusativ og jeg vet ikke hva. En gang overrasket Birte oss begge med å rekke opp hånden og be om hjelp i en tysk time, Bergen ilte til med et henrykt smil om munnen, og før jeg fikk stoppet ham grep han min DUDEN og begynte å bla i den for å vise Birte hvor hun burde slå opp. JEg fikk angst i magen, men fikk avledet ham med å spørre om hvordan han ville flette inn et ord om Pinkelwinkeln (tisse i et hjørne, eller tisse i vinkel) i dagligtale.

HVORFOR DET?

Jeg tar ansvar for min halvgamle søsters manglende kulturopplevelser og har invitert henne med på Folkens på HVORFOR DET med trånnviggo og krestoffer Skæu

Konseptet er jo enkelt - spør om hva du vil, og kanskje du får et svar til å le av.
Her er noen av de tingene jeg lurer på:

Hvorfor menn har brystvorter?
(Dette har jeg tatt opp på bloggen før, og trånnviggo har blitt spurt om det i et tidligere program, uten at jeg har forstått hvorfor.)

Hvorfor er bryster på damer fint og bryster på menn stygt?

Hvorfor er utakk verdens lønn?

Hvorfor kunne ikke gud hvilt seg litt etter hver nye ting han skapte?

Hvorfor blir kaffe som står natten over i en kopp kaldt, mens vann som står natten over i en kopp blir lunka? (Også tatt opp på bloggen før.)

Hvorfor er homofile så flinke med innredning, mote, farger og lignende?

Hvorfor kommer den sure svie etter den søte kløe, og ikke omvendt?

Hvorfor er alle gode ting tre? Selv vil jeg heller ha en kvise enn tre, eller en bot enn tre bøter.

Hvorfor pusse tennene på en flodhestbamse på tv?

Konkurranse

For dere som ikke følger med på hotell Cæsar:
For en tid tilbake var det en fyr som kjøpte seg inn i Cæsar, han hadde to døtre, en snill og en slem. Den slemme, som heter Kathrine, dyttet ved et uhell sin far utfor en trapp, tror jeg det var. Og ganske riktig, han døde! Ikke nok med det - pappaen, som hadde vært syk i lang tid hadde akkurat fått snusen i at hun hadde løyet om hvor vidt hun kunne ha donert en nyre (? eller beinmarg? eller noe annet) og reddet livet hans. For det kunne hun nemlig ha gjort, men hun lot som ingenting. Så arvet hun alle aksjene, da, for den snille søsteren var for dum til å bry seg med aksjer. Etter en tid i konsernledelsen lurte hun the Ankers trill rundt, sammen med en fra Oslo kommune, og plutselig fikk hun forlate konsernet mot å ta med seg noe eiendom. OG - det er nå vi kommer til noe av det forskrekkelige - selv om de var enige om at hun IKKE skulle konkurrere med Cæsar - så var det akkurat det hun gjorde!

Samtidig: på den andre sida av langfjella inviterer en snill søster den andre søstera til å komme inn i varmen på bloggen hennes. Og hva skjer? Nemlig. Samtidig starter den andre søsteren, la oss kalle henne Bærgit, sin EGEN blogg, der hun skriver morsomme ting om barna sine.
Dette er bare ett av mange eksempler på at Hotell Cæsar medfører konflikter og lidelse i vanlige norske familier. Hadde det ikke vært for at den andre søsteren snart er førti - 40 - 2 x 20 - og halvparten av 80 - ville dette kunne fått fryktelige konsekvenser. Men inntil videre er Søsteren bare kastet ut av Frekkesen-konsernet.

Frekkest til nå

Jeg har tenkt en del på frekkerier i seinere tid, inspirert av Frk. Frekkesens canossagang her forleden.

Jeg er kommet til at jeg var frekkere FØR, og det er egentlig litt dumt. For det er litt morsomt å frekke, iallfall morsommere enn å bli frekket med.

Jeg har opplevd å bli befølt på vomma av en fremmed dame med et vitende blikk. Hun sa ikke noe, smilte bare. Haken ved det hele var at jeg IKKE var gravid. Den svei.

Og så var vi to

De siste månedene har jeg slitt med å levere frekkheter i det tempo som mine lesere fortjener. Heldigvis for meg og dere kjenner jeg et menneske som frekker seg til rett som det er, og henne har jeg invitert til å gjesteblogge på FRA AVVIK TIL ANSVAR. Så hvis teknikken funker vil dere om kort tid lese hylende kvasse poster signert Bergljot (avbildet under). Enjoy!

Frekkheter

Her en dag sa Rållserau at jeg aldri har fornærmet henne. Ikke engang da jeg sa hun lignet en gullfisk, i 1992. Jeg ble veldig glad. Det er sjelden jeg får med meg at jeg fornærmer noen. Ved enkelte anledninger gir folk tydelig beskjed, som for eksempel da jeg sa til en venninne at gutten hennes så helt spastisk ut da han veivet med armer og bein, som om han skulle ha cp - eller da jeg proklamerte at et familiemedlem forut for graviditet og fødsel hadde rund rumpe og flat mage - men nå var flat bak og rund framme (2004). Jeg forsto ikke at kallenavnet "stikk-kontakten" (refererte til nesen hennes) var sårende før Gerda begynte å kalle meg "hengerumpa"(1993).

Kjære alle sammen - unnskyld.