onsdag, august 19, 2009

Framtidig lykke

Godteri var bedre før. Sist jeg var hos mamman min fikk jeg vaniljestang - en hvit, minimalistisk ispinne. Den gikk for å være litt kjip da jeg var liten. Men den er egentlig bare veldig god. Og den minner meg om mormor. Rips- og bringebærsaft minner meg også om mormor. Hjemmelaga. Og rips med vaniljesaus. Og sjokoladeplater med ris, det pleide hun ha med til oss når hun kom til jul. Jeg syns det er litt rart å tenke på at minner som var hverdagen før, framstår som ekte lykkestreif når jeg ser tilbake. Betyr det at 19. august 2009 også er et lykkestreif, men at jeg ikke kommer til å forstå det før senere?

søndag, august 09, 2009

Kjerringråd


Etter den overstrømmende responsen på forrige innlegg har jeg besluttet å gjøre bloggen om til en slags Mor Hubro på nett - mao - avdeling for kjerringråd og visdomsord.


Min generelle holdning er at om noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det. Der av deltar jeg ikke på pyramidespill, jeg kjøper ikke slankepreparater på nett eller medlemskap i ferieklubber. Når jeg nå skal gi dere et kjerringråd så er det fordi det har dokumentert effekt.


La oss si at dere har kjøpt (returnerbare) druer på Kiwi, lagt dem i en skål med oppkuttet melon, ananas og andre herligheter - og dagen etter stiftet bekjentskap med tre hundre uforutsigbare små fluer, som har lite annet fore enn å forpeste hverdagen deres. La oss si at dere rent hypotetisk har en overaktiv unge på 11 mnd, som dere i det lengste håpet at var like lat som opphavet, og som åler seg rundt på kjøkkengulvet i hvit body og effektivt tiltrekker seg alt av støv, partikler og dritt som l(rent hhypotetisk) igger på gulvet. Vil dere ha giftig fluedrepemiddel på gulvet da? Nei. Dere vil få utløp for (den rent hypotetiske) sadisten i dere og bli kvitt de jævla fluekrekene uten at det påvirker turboturid . Og det gjør dere slik: ta fram en ananas-boks/ et glass ublandet saft el annent fluesnop - hell i en dæsj zalo, ha gladpack over, stikk noen hull i plasten. Fluene flyr kamikaze rett i den langsomme og (forhåpentligvis) smertefulle zalodøden. Dokumentasjon kan framvises i Høyborgen.


Der får de for å føkke med frekkesens.

fredag, august 07, 2009

Sommerjobb

Jeg er inspirert av EnErKå Rockaland, som sender reportere ut på sommerjobber og lager radio av det. Min første sommerjobb var å passe lillebror fire timer til dagen, for 70 kroner uka. Jeg syntes det var mye penger og var ikke smart nok til å forstå at det var en timepris på 2,50. Hvor var LOs folk? Jeg hadde også små opptredner i siloen, sauejaging, revebjelleplukking ol gårdsarbeid, men total mangel på både talent og vilje medførte at jeg ofte slapp billig fra det. Videre var jeg jordbærplukkerske, med dde i walkmanen og barnepasserske for et barn utenfor heimen - før jeg fikk emr ordentlige jobber.

Jeg tror min beste sommerjobb var guide i Aardaal gamle kirke. Han som hadde jobben før meg (en sosialantropolog tilknyttet bartebyen, om jeg ikke husker feil) hadde ikke tid til å lære meg skikkelig opp, så det gikk på lykke og fromme. JEg kunne jo ikke noe særlig tysk, men guidet i vei på tysk likavæl. Jeg fant på historier etterhvert, og har i ettertid vanskelig for å skille det usanne fra det sanne. (Mye likt ellers i livet). Er det sant at gravstøttene ble solgt og brukt til dørheller??? Og kan det virkelig være slik at benken bak altertavla var beregnet på bruder, som ikke fikk vise seg for brudgommen og kyrkjelyden før etter vielsen? Jeg må si jeg tviler. Det beste med jobben var at mange dager kom ikke en eneste turist, og jeg kunne sitte i en fluktstol og lese bøker. Og at jeg fikk vin av tyskerne.

Jaja, nok mimring - nå avdeling for samfunnsaktuell mediakritikk - er det ikke litt morsomt at programlederen i EnErKå rockaland først annonserer at det skal komme et innslag om språket som er i endring, at folk sier sjole og sjemeløye, men at vi først skal få musikk av Biiiiitsjbåis?

lørdag, august 01, 2009

Naboer

Dersom dette hadde vært en bloggpost av typen en megetsigende setning ville det bli noe alla:
Hvordan har det seg at når man bor på bygda så lengter man etter naboer, men når man først har fått seg noen så ønsker man dem langt pokkern i vold? Men det er det ikke. En slik kort post. Jeg sitter her og funderer på om det i det heletatt er mulig å være 100% fornøyd med naboene. Hjemmefra har jeg sett at det går an å være 110% misfornøyd med naboer (mennesker bosatt innen 3km radius anses som naboer på Rangløy). Grubleriene mine oppsto da jeg våknet av at naboskreppa lo høyt og hvinende. Hun bor på min venstre hånd. Ikke bokstavlig talt, men det forsto du sikkert. Jeg vet ikke hvorfor jeg hater dem så inderlig. Om det er fordi han har fortalt meg at han jobber i en lokal bedrift og det derfor ikke gjør noe om han er full på morgenen, fordi han jo kan gå til jobb. Eller om det er fordi han snakker hauamål med tysk aksent. Eller om det er fordi de er så kjempeforelska at de ligger og gnukker seg mot hverandre i innkjørslen, så det bare er så vidt to lag nuppete adidas kan stå imot. Eller om det er fordi de brenner søppel i en tønne når det ikke har regnet på to måneder og vinden står rett mot husveggen min. Eller om det er fordi de har en avtale med venner og kjente om at de skal tute når de kjører forbi. Eller om det er fordi han er hjulbeint og hun er tjukk. Det irriterer meg at de ser ut til å ha det så bra selv om de er både stygge og tjukke i huet. Jeg skulle ønske inkvisisjonen tok seg en tur til våre trakter. Da skulle jeg fanken meg angitt dem. Men pinglesektene heromkring gjør ikke en døyt for nabolaget mitt. Noen har fortalt meg at han som bodde i kjelleren i samme hus - og som hadde knallrød stue fordi han heiet på Mæææænu OG gikk under kallenavnet Pommfritten fordi han var korpulent - kuttet opp alle dekka på bilen til han hjulbeinte. Det gjor han faen meg rett i.