Besynderlig

Arbeidsstedet mitt - som holder et titalls kvinner i alderen 22 år og oppover i gang- er rammet av en merkverdig vekkelseslignende epidemi om dagen. Riktig nok hadde jeg planer om å trappe opp treninga nå på nyåret, siden det har vist seg at man ikke får sprettrumpe og sixpack likevel av å trampe opp og ned 60 betongtrappetrinn, flere ganger om dagn og gjerne med en 10 kilos unge på armen. Men å melde meg på nordsjøsrittet - 8 mil på sykkel - var ALDRI aktuelt. Jeg og to andre har vært unntaket, for de andre har smattet på grovbrødskivene sine og diskutert oppkjøring mot rittet i månedsvis. Aldri har jeg hørt at noen av dem faktisk har vært ute på sykkel, enkelte eier ikke sykkel engang, men de har holdt på, uttalt seg som om de var de mest aktive syklistene i byen. Selv har jeg, noe skadefro, gledet meg til den store dagen, og ikke minst - påfølgende arbeidsdag. Stor var skuffelsen derfor da det viste seg at ingen av dem kom med, fordi halve kongeriket vil sykle i stim fra vår lille sildeoljeluktende by til Sykkelbyen. Og når jeg har argumentert for at vi kan velge hvilken som helst lørdag, og gjennomføre vår egen lille variant av rittet, så har det vært for døve ører. Snakker om antiklimaks. Det hele minner om den gangen min mor og jeg var på fest, og førstnevnte bedyret hvor heldige muslimkvinnene er som kan tre en burka over hodet, og begi seg ut i verden uten å tenke på form eller farge. "Det kan vel egentlig du også?" svarte hun vi snakket med, og så var det temaet utdebbatert.

Og ja da - jeg er klar over at det ikke var noe selvironiske over dette, men at innlegget tenderer mot harselas med andre. Så derfor: i går satte jeg motvillig i gang på min splitter nye elipsemaskin. Det er et treningsapparat, og det er utelukkende skaffet til veie fordi jeg vet at jeg- i ført bikini- skal løpe etter Frekkesen junior i det offentlige rom om et halvt år. I utlandet vel og merke - men med svigerfamilien og deres videokamera til stede. Svett, prustende og fornøyd med meg selv var jeg etter 50 minutter på maskinen, derfor syntes jeg det var litt flaut da min bedre halvdel kunne konstatere at maskinen ikke virket. Fordi den ikke ga noen motstand. Hva verre er - det luktet ostepop av meg mens jeg trente, til tross for at jeg ikke har spist ostepop siden februar i fjor. Så da er det opp til meg om jeg vil pine meg igjennom flere økter, eller om jeg bare vil gi etter med en gang og gjøre storinnkjøp på byens sjokoladefabrikk.