Så gjør vi så når til kirken vi går...

Blod er tjukkere enn vann. Det er et uomtvistelig faktum. Og derfor melder man seg til tjeneste når søster Bergljot skal på tokt i Ræge Kirke, med sine tre apostler Kostas tvileren, Vilikke og Pingu, mens Faderen er på guttetur i guds frie.

Man kler sin enbårne - født i smerte - i kjole, fyrer opp tåjåtaen, og kjører nordover. Og lar seg sjokkere. Over at kirken er smekkfull. Over at menigheten har et sognebarn i tigerkostyme løpende rundt i kirka, et kristenpopband bestående av kristenpopgutter med kristenpopsveiser, OG kristenpopmusikkvideo på storskjerm. All denne fantastiske LIVSBEJAENDE underholdningen til tross - ungene våre er bare måtelig interessert. En liten bok om Makka Pakka som vasker ansikter er lykken på jord for Pingu - og hun roper HoppsiDæææisi og Makka Pakka til hele menigheten, midt i prekenen. Ingen av oss har vært i kirken siden førstnevnte ble døpt, og den enbårne, stakkars, er debutant i dag. Jeg syns ikke at det vises på barna våre at de er hedninger, men det vises kanskje på mødrene deres, når blikk veksles og tyggegummi slafses. Når Bergljot sender sms i det 4-åringene får barnebibel, eller undertegnede nervøst spør "vi blir vel ikke til kirkekaffe?"

Man skal høste som man sår, heter det. I dag syns jeg at jeg har sådd meg en gedigen gjenytelse.