Har du sett mobilen min?

Da jeg begynte med blogging tenkte jeg at det ville være en morsom greie dersom alle overskriftene ble formulert som spørsmål. Nå syns jeg ikke at det var en spes fiffig idè lenger, for - hvem bryr seg egentlig? Nu vel - når jeg nå avlikevel er tilbake på spørsmålsformuleringer er det right n slight fordi jeg har mistet telefonen min. Har du sett den? Sist jeg mistet telefonen min var i mars, skjønt mistet og mistet fru blom. Jeg var på diskotek i Canazei (Italia), og slang fra meg jakka i et hjørne da jeg skulle danse. Da jeg hentet jakka var mobilen borte. Sett slikt. Dagen etterpå spurte jeg en italiensk bekjent etter telefonnummeret til det lokale politiet, slik at jeg kunne melde telefonen savnet - og med sin mest overbærende mine svarte han at ting ikke funker slik i Italia. Vi mistet forresten noe ordentlig verdifult på den ferien, nemlig en kamerat. Kjenner at akkurat det er en av de få tingene som jeg ikke klarer å skrive om her.

Mobilen, en samsung, er en av to gjenstander som ikke har dukket opp igjen. Jeg tror nok at den hadde vendt tilbake dersom jeg hadde blitt i Italia litt lenger. Utenom Vidar er kanskje Italia det jeg elsker mest her i verden. Vel vel - det var en skikkelig dritt-telefon, og forsikringsselskapet viste seg fra sin beste side og hostet opp 3000 blanke som jeg kunne kjøpe ny telefon for. Jeg anskaffet meg en fantastisk Sony Erickson Musicphone, som jeg har masse mp3filer på og bilder og allslags. Jeg vet bare ikke hvor. Har ikke sett den siden i går. Den andre tingen som ikke har kommet til rette er en eplegrønn i-pod mini, sist sett på pulten min på kontoret. Jeg sørget litt over den, må innrømme det. Men kjæresten min kjøpte en enda finere i-pod til bursdagen min, så nå er jeg fornøyd. Utenom Vidar og Italia er i-poden min kanskje det jeg elsker mest i verden.

En gang mistet jeg lommeboka mi i Stavanger sentrum, 3 dager seinere ringte de til meg fra en Indisk restaurant og fortalte at en engelsk turist hadde vært innom med lommeboka - han hadde funnet den i en sølepytt på parkeringsplassen. Jeg har så jækla flaks! Jeg har heller aldri fått parkeringsbot - dette til tross for at jeg ofte står parkert utenfor psyk uten å betale, eller på 15minuttersparkeringen i timevis utenfor jobben min. Lykken er den kjekke bi. Jeg kan ikke forestille meg at det er tilfeldig at jeg har så mye flaks. Skjønt flaks og flaks - hadde jeg virkelig hatt flaks hadde jeg vel ikke mistet ting hele tida?

Dersom du finner mobilen min kan du kanskje ringe meg og si fra?