Jeg lider av en sinnsvakt farlig tilstand. Det vil si, jeg lider - men det er andre den er mest farlig for. Lavt blodsukker. Tilstanden følger med når en latsabb som meg skal gjøre bot for å ha holdt en hel sukkerplantasje i drift i 2008. Trening er uaktuelt. Slutte å spise? Tja, hvorfor ikke. Det krever jo ikke noen særlig innsats, bare utholdenhet. Konsekvensene hadde ikke behøvd bli så potensielt fatale, hadde det ikke vært for at det er så mye idioti i samfunnet. En lokal kåereffer drar i sin kronikk paralleller mellom Åtto Gjespersens forsøk på jødemoro - nordmenns raseri over det som skjer på Gaza-stripen og antisiemittisme. Jeg syns ikke Gjespersens monolog var spesielt morosam, og jeg syns ikke komikere kan si hva de vil bare fordi noen ler av dem. Jeg syns ikke det er nødvendig å trykke tegninger som noen vil oppleve krenkende bare fordi det er lov, heller. Men man er forpliktet til å reagere når et folk blir så urettmessig behandlet, og skal ikke blir kalt antisiemittist av den grunn. Tror kronikkforfatteren at vi ikke hadde reagert dersom det var mennesker med en annen religion som bombet og drepte kvinner og barn?
Jeg må visst unne meg litt ekstra mat i dag, i tilfelle jeg møter kronikkforfatteren på gata. Ellers kunne jeg komme til å bite hodet av ham. Og selv om jeg er sulten frister det ikke med halvgammal kåereffer til lunsj.