mandag, september 01, 2008

Norsk narkotikapolitikk


Jeg blir nok ansett som en forfekter av gamle verdier i diskusjonen om hvorvidt norsk narkotikapolitikk er feilslått eller ikke. Det betyr ikke at jeg ikke er for en human narkotikapolitikk, bare at jeg legger helt andre ting i hva en human narkotikapolitikk er.


Skuespilleren Fjoner spør i en kronikk om vi virkelig tror på et rusfritt samfunn, og hvis vi ikke gjør det - hvilke konsekvenser dette bør få for måten vi håndterer narkotikaspørsmålet. Fjoner viser til at vi i Norge har hatt svært høye overdosetall, og dette i seg selv blir et slags bevis på at politikken er feilslått. Selv om alle liv er verd å redde syns jeg likevel det blir en lettvint omgang med tall - for du kan gjøre akutt-tilbudet i de store byene langt bedre, redusere dødsfallene og ha like mange rusavhengige i parkene, i de dårlig vedlikeholdte leilighetene, hospitsene og alle andre steder for den del. Det ser ut til at verdighet for enkelte er å redusere et problem som er både helsemessig og sosialt til kun en sykdom - der heroinet selv skal være medisinen. Del ut heroin til de narkomane, så de får et verdig liv. Kanskje det er nedlatende av meg - men jeg kan ikke være med på det. Jeg kan ikke være med på at helsevesenet skal dele ut gift til folk og kalle det medisin. Jeg kan ikke gi opp troen på at mennesker kan bli rusfri, med rett hjelp. Og jeg er overbevist om at vi kunne gitt langt flere rett hjelp om vi ville brukt mye nok av skattepengene våre på den. For mens den gis koster rett hjelp langt mer enn et halvt gram heroin om dagen, sosialhjelp og kommunal bolig. En human ruspolitikk vil for meg åvære å møte alle de behovene som hver enkelt har, på en kvalitativt skikkelig måte, over tid. Skikkelig bolig. Skikkelig dagtilbud. Omgang med familien, og gjerne familieterapi dersom det er ønskelig. Mulighet til å delta i fritidssysler, reiser, denslags. Det humane ligger i å tro på at alle har ressurser i seg til å lykkes, og i å anerkjenne at alle mennesker har behov for å bli møtt med forventninger og tilbud som er individuelt tilpasset.

På sikt er rett hjelp en gullgruve. Både for den som mottar hjelpen og for oss som samfunn.


Jeg må tro på at alle kan lykkes. Samtidig som jeg vet at noen ikke kommer til å gjøre det. For meg ligger nøkkelen i å tro at de menneskene jeg møter er de som vil klare det. Og i å gjøre det jeg kan for at unge i en vanskelig livssituasjon skal få hjelp tidlig nok til at de aldri får et vanskelig forhold til rus.


Alternativt kan jeg gi opp. Dele ut heroin hos legen. Bygge sprøyterom så de kan få sette skudda sine i fred. Og kanskje dele ut brennevin til alkoholikerene og penger og sjettonger til de spilleavhengige med det samme.



4 Comments:

Anonymous Maria said...

Flott:) Takk! Helt enig, bare ikke fullt så velformulert som deg.

man. sep. 01, 12:02:00 p.m. 2008  
Blogger Bolla said...

Det er godt å lese at du ikke er blitt dessillusjonert,
Bevar troen så lenge du kan.
Alvorlig tema dette!

man. sep. 01, 11:18:00 p.m. 2008  
Anonymous Hege said...

Det er tydelig at du greier å konsentrere deg om flere viktige ting enn babyer. Deilig å lese innlegget ditt! Godt at vi er flere som er opptatt av mangfold i behandlingstilbud og individuelt tilpassete opplegg med medikamentfrie løsninger.

Håper ellers at du (dere) har det bra! :-)

ons. sep. 03, 09:13:00 p.m. 2008  
Anonymous Anonym said...

Heroin på resept....
Du sier avslutningsvis at du må tro at alle kan klare å bli rusfrie, men du sier i samme åndedrag: samtidig som du VET at ikke alle klarer det..... Det er disse tyngste rusmisbrukerne som vi må hjelpe. Vi har ikke lov til å snu ryggen til disse.
Kroppene deres overleve kanskje ikke engang avrusningen uten medikamenter. Det er disse rusmisbrukerne som allerede har prøvd metadonbehandling, men hvor det ikke er nok.

lør. apr. 24, 10:37:00 p.m. 2010  

Legg inn en kommentar

<< Home