Hurra for dronning Sonja!

Jeg er helt utslitt etter en dag med motstridende følelser innabords. Dronningen har bursdag og i den anledning har vår lille by blitt snudd opp ned - det er rent og pent i gatene, og politiet har myldret rundt sentrum som maur rundt ei maurtue. Litt besynderlig er det at 100 uniformerte politimenn har tid til å patruljere midt i fellesferien, til tross for at politiet ikke har en eneste tjenestemann å avse når fjortiser røyker hasj og stikker hverandre med kniv. Nu vel - jeg har hørt at det er så utagerende fester når kongelige fra inn- og utland feirer bursdag, så det er kanskje grunnen.

Selv troppet jeg opp på kaien i morges for å se kongeskipet, Full av nasjonalromantiske følelser, og helt fri for sarkasmer, sto jeg der i regnkåpa mi og ventet på at de skulle komme på land. Og jammen santen fikk jeg lønn for strevet, for kongehusets strammeste karer, Ari og Håkon, smilte og vinket til meg og de to kollegaene mine. Det var fint. Jeg ble lei lenge før dronningen selv kom ut, damer på 70 er da heller ikke noe stas å se på, så det var greit.

Resten av dagen har vært et hekkan. Jeg har kontor like over veien for lunsjlokalet til dronningen, og politiet har stanset all trafikk i området. Noe som passer jæklig dårlig når du farter inn og ut av kontoret med bil. Etter å ha kranglet med en politi om hvorvidt jeg burde få kjøre inn eller ikke, der han avslutningsvis stirret 30 cm over hodet mitt og sa eg handle på ordre. Me mindre du e politi eller ambulansesjåfør kåmme du ikkje forbi holdt jeg på å klikke. Så da min kollega, som tilfeldigvis hadde vært lærer for samme politi på ungdomsskolen, rolig parkerte en annen av våre tjenestebiler midt i gata bak meg, låste bildørene og gikk de siste 50 metrene til kontoret, kunne jeg ikke annet enn å smile for meg selv.

Jeg syns synd på de kongelige som må høre på korps i hver eneste by og grend, og som må smile og vinke til journalister, politifolk og andre skrullinger. Selv er jeg fornøyd med å være en sosialarbeiderdame med bondegener, og snart er jeg gift også. Livet er fint