Back in black

Jeg er tilbake etter 5 dagers bryllupsreise i Italia. Fredriksen har dratt kredittkort til den store gull-medaljen, mens ikke så mye som en euro har gått fra min veltrimmede konto.

Vi har levd alle klisjéene - Capri - overnatting i Poetens Hus i hagen bak den verdensberømte restauranten til Don Alfonso i St. Agatha. Fruktfat og champagne båret til rommet, måneskinnsmiddag med smørsanger og utsikt over napoli-bukta. Følgelig har jeg lagt på meg 4 kilo på en uke, selv om jeg mistenker at noe av vektøktningen skyldes gigantiske myggstikk oppetter leggene. Vi har spist så mye og så ofte at jeg ikke har vært blodsukkersint en eneste gang - til Fredriksens store glede! Hans eneste bekymring (så vidt jeg vet) har vært at jeg har lengtet tilbake til de medbrakte bøkene og kjølige hotellrom når 42 klamme varmegrader har lagt meg i saltlake. Så burde jeg kanskje være overlykkelig over at vestlandssommeren holder 12C?

Når denne deilige nygift-feberen synker skal jeg på nytt skrive sarkastiske og usammenhengende tekster om valgkamp og designslaver og det ene med det andre.