AAAaaarrrgh

Innimellom streber jeg etter å være et raust menneske, men som regel gir jeg glatt faen. Å delta på et tøysestudium på BeI er så fordømt irriterende at jeg er fast bestemt på å bruke en hver anledning til å tenke noe negativt om mine medstudenter.

Første forelesning: Motivasjon - Maslows behovshierarki - studenten på første rad: duhuu - stårsje liksom di behovå å det akkurat så i feil rekkefølle??? E det sje akkruat såm viktigare me fysiologiske behov enn med sånn sjølrealisering??? (Måssje bruga så vanskelige or, hirkari liksom, det essje akkurat daglig tale)

Andre forlesning: Husker ingenting fra denne, annet enn at han på skrått foran meg ligner urovekkende mye på Trånn Bjirkedal, lokal helt fra EffErrPE.

Tredje forelesing: Skulket for å se idol.

Fjerde forlesning: Holdninger - tre komponenter i holdninget - akkurat i det foreleser trekker pusten: duuu? Atte eg e jæla redde fårr å fly liksåm, så har eg lagt merke te at kapteinen liksom seie "ha en fortsatt god dag" liksom når eg sidde der og e svette og redde liksom, og det syns eg e litt provoserannes. Åm du trur det e forsøg på manipulasjon? At de skal få meg te å tru at eg har hatt det fint på flyet sånn at eg kjøbe fleire billettar av SAS?

Kjære medstudent, hvis du leser dette: Alvorlig talt - kan du ikke bare holde kjeften på deg og være glad for at kapteinen er mer opptatt av å fly flyet enn hvordan du har det??? Jeg er klar over at det går lenge mellom hvert norske fly som faller ned, men skulle det slumpe til å hende snart håper jeg for faen at du er ombord, og lengst mulig vekk fra nødutgangen når det skjer.