fredag, desember 28, 2007

Om å ha en søster

Alle jenter skulle ha en søster. Selv er jeg velsignet med èn som heter Bergljot. Bergljot er 7 år eldre enn meg, forleden ringte hun meg og spurte hvorfor jeg ikke vil ha henne med til en øde øy. (Jfr gammel blogpost) Hva svarer man til slikt? At jeg faktisk har vært sammen med henne på en nesten øde øy i årevis, før hun og storebror Ørjan forlot meg inne i skauen til fordel for storbyen? At det er payback-time?

Da jeg var liten hadde Bergljot verdens peneste håndskrift, hun spilte orgel og kornett, og hun hadde tykt langt blondt hår. Selv ble jeg dimmitert fra den kommunale musikkskolen etter bare et halvår, da orgellærerinnen ringte min mor og sa at jeg var umusikalsk. (Hvilket åpenbart er løgn.) Jeg skreiv som ei kråke, og i skrivebøkene mine sto det "Frk. Frekkesen gløymer for mykje og gjer seg ikkje nok flid." Så til det med håret - selv om mormor alltid påsto at 4 virvler i håret betyr lykkebarn vil jeg tilføye at 4 virvler mest av alt betyr at du ser ut som et fuglereir på hodet. Kanskje det var derfor Bergljot klippet håret mitt kort da jeg var åtte.
Andre ting: Bergljot hadde venninner på rommet, og låste døra - og jeg måtte skrike i timesvis før mor tvang henne til å slippe meg inn. Bergljot ble hentet av kjæreste i bil da hun var 15, og selv da jeg var 22 og hun 29 var den henne gutta hang rundt på byen. Bergjljot er dritgod til å løse kryssord, og jeg har aldri slått henne i TP. Bergljot har aldri hatt tjukke briller, lapp for øyet, gnagsår på nesa og buksestrikk fra øre til øre. (Ikke for å holde øra oppe men for å holde brillene på plass.) Det er rart å tenke på at evnen til å sette seg inn i andres liv er omtrent fraværende når man er barn. Selv forsto jeg lite av hvordan det var å være Ørjan og Bergljot. Siden de var eldre enn meg var jeg sikker på at de var trygge på seg selv og hadde styr på livet.

Bergljot har laget tre fantastiske barn - Kostas, (også kjent som megafonen fra Sagevad), Prinsesse-klare-søl,og lille Pingu - som foreløpig er veldig stille og som må pudres med potetmel mellom valkene for at det ikke skal lukte tåfis. Jeg lurer på hvordan disse kjerubene kommer til å omtale barndommen sin om tjue år, hva de husker, hvordan de har opplevd dette og hint.

3 Comments:

Anonymous Anonym said...

Veldig bra skrevet! Jeg er så lykkelig for at jeg er enebarn - så kunne jeg være den beste og peneste hele tiden, for det var jo ingen å sammenligne med. Takk for en fin jul. Dere kan jo begynne å drømme om at Påskeharen gidder å levere julegaven deres snart, hahahaha...

lør. des. 29, 01:58:00 a.m. 2007  
Blogger Frk. Frekkesen said...

Takk for fin jul du og! Det er så kult at i det øyeblikket en tror at familien er ferdiglaget så dumper det ned et sett med herlige svigerinner og svogere! Men jeg vil altså snart ha gave

lør. des. 29, 12:56:00 p.m. 2007  
Anonymous Anonym said...

Du er en vidunderlig lillesøster. Jeg ante ikke at du ser så dårlig at du definerer håret mitt som tjukt og lyst. Åkkesom er det nå blitt tynt og kommunebrunt og lite eksponert for frisør. Takk for vene ord om arvingene mine. Selv må jeg si meg enig i at de er blitt ganske bra, utgangspunktet tatt i betraktning. Gleder meg vilt til avlastning om 14 dager :-)

søn. jan. 06, 09:09:00 p.m. 2008  

Legg inn en kommentar

<< Home