Knocked up

Jeg har tidligere vært aldeles nådeløs mot alt graviditetspjattet som finns rundt om i samfunnet. Det viser seg imidlertid at jeg skulle fulgt litt bedre med, for nå som jeg selv er i FANTASTISKE OMSTENDIGHETER selv slår det meg hvor lite jeg faktisk vet og kan.

For eksempel - da min kjære søster Bergljot, som føder annenhvert år, spurte om jeg hadde kjent liv der inne, svarte jeg at jeg lå strekk ut med hendene på magen hver kveld uten å kjenne noe i det hele tatt - for så å bli opplyst at 15 cm lange hengslete bebbisser ikke har trykk nok i føtter og bein til å sparke så magen flytter seg - men man derimot kan kjenne det inni magen. Hvordan i helsike skulle jeg vite det? Eller at gravidestrømpebukser fungerer helt motsatt av alle andre strømpebukser - en søm = bak, to sømmer = framme. Denne oppdagelsen gjorde jeg da jeg så meg selv i et helfigurspeil i prøverommet på H&M, etter å ha halt å dratt i strømpebuksa mens jeg holdt et 2 timer langt foredrag for 40 kursdeltakere. Da jeg så de to sømmene som skulle vært på hver sin side av bebbishuset sno seg på skrått oppover fra rompa og ryggen tok jeg poenget.
Denne bloggen er fra nå av å anse som en graviditetsblogg, for la meg si dette: etter å ha lyttet til gravide og prøvende over kaffikopper i forskjellige etablissementer i årevis har jeg i det minste tenkt å ta hevn. Nå er det min tur, og dere får for fanden bare lytte! Om dere blir uvel av at jeg ruller ut puppen før dere har fått gaflet i dere kyllingsalatene deres - so be it!