Den anale fasen
Kjære Dr Phil
Selv om jeg har tatt mine vekttall innen utviklingspsykologi har jeg bare vage minner om hva som skal være typisk for de ulike fasene. Mye tyder imidlertid på at jeg har opplevd noe særdeles traumatisk da jeg var i den anale fasen. Jeg sliter nemlig med å gå på offentlige toaletter, og hater å snakke om bimmelibamm. Nå har det seg slik at jeg for noen år tilbake steg i gradene på jobben, og derfor ble utstyrt med eget kontor. Dette innebærer en voldsom eksponering for andres toalettvaner, i og med at det nå kun er en lettvegg mellom meg og personaltoalettet. Jeg har imidlertid erfart at eksponeringsterapi ikke virker særlig effektivt på meg. Den eneste medisinen som virker er alkohol, for når jeg er full forsvinner fobien min - da deler jeg mer enn villig historier som den om da jeg ble akutt magesyk i en skibakke i Åre, og etter å ha skrelt av meg lag for lag av ull og bobler og gjort mitt fornødne oppdaget at
a) her finnes inget toalettpapir
b) toalettet har gått i stykker og det er umulig å trekke i snoren etter seg
og c) vaskedamen står utenfor og maser om at du skal kjappe deg så hun kan få gjort rent og rekke 15-bussen hjem.
Effekten er imidlertid ikke varig, når jeg blir klar i toppen igjen får jeg fylleangst. Som du skjønner har jeg også veldig vondt for å forstå hva som driver mannlige studenter på Universitetet i Stavanger til å lage hull i veggen for å titte på når medstudinene skal på do.
Jeg har endt opp med å tro at det er de andre som er unormale, både kikkerne og snakkerne. De som bruker utrykket "Det va retta reuå så feis", eller som uten problemer gjør bimmelibamm mens kjæresten er til stede på badet UTEN å skamme seg. Kjære dr. Phil - du som besitter en uendelig visdom og kompetanse på psykisk helse - hvem er galest - de eller meg?
Selv om jeg har tatt mine vekttall innen utviklingspsykologi har jeg bare vage minner om hva som skal være typisk for de ulike fasene. Mye tyder imidlertid på at jeg har opplevd noe særdeles traumatisk da jeg var i den anale fasen. Jeg sliter nemlig med å gå på offentlige toaletter, og hater å snakke om bimmelibamm. Nå har det seg slik at jeg for noen år tilbake steg i gradene på jobben, og derfor ble utstyrt med eget kontor. Dette innebærer en voldsom eksponering for andres toalettvaner, i og med at det nå kun er en lettvegg mellom meg og personaltoalettet. Jeg har imidlertid erfart at eksponeringsterapi ikke virker særlig effektivt på meg. Den eneste medisinen som virker er alkohol, for når jeg er full forsvinner fobien min - da deler jeg mer enn villig historier som den om da jeg ble akutt magesyk i en skibakke i Åre, og etter å ha skrelt av meg lag for lag av ull og bobler og gjort mitt fornødne oppdaget at
a) her finnes inget toalettpapir
b) toalettet har gått i stykker og det er umulig å trekke i snoren etter seg
og c) vaskedamen står utenfor og maser om at du skal kjappe deg så hun kan få gjort rent og rekke 15-bussen hjem.
Effekten er imidlertid ikke varig, når jeg blir klar i toppen igjen får jeg fylleangst. Som du skjønner har jeg også veldig vondt for å forstå hva som driver mannlige studenter på Universitetet i Stavanger til å lage hull i veggen for å titte på når medstudinene skal på do.
Jeg har endt opp med å tro at det er de andre som er unormale, både kikkerne og snakkerne. De som bruker utrykket "Det va retta reuå så feis", eller som uten problemer gjør bimmelibamm mens kjæresten er til stede på badet UTEN å skamme seg. Kjære dr. Phil - du som besitter en uendelig visdom og kompetanse på psykisk helse - hvem er galest - de eller meg?
posted by Frk. Frekkesen at 4:28 p.m.
7 Comments:
Frk. Frekkesen er best på blogg! Hilsen Mannen i ditt liv :-)
kjærevene man kan da ikke sitte å kreste på do når ens livs lys og hjertes ledestjerne er i samme rom!!!!!!
og !
Nei, det er faktisk lov å begrense sin interesse for andres kroppsfunksjoner. Uten å skjems.
Det är underhållande att se någon som rekommenderar alkohol som medicin mot en fobi. Alkohol i rätt mängd löser ju alla problem. På samma sätt som att man inte behöver sortera sitt avfall eftersom allting blir brännbart avfall om temperaturen är rätt.
De ämnen som förekommer i din blogg är alltid lika otippade. Ena stunden skriver du om släktskap och andra stunden om offentliga toaletter. Det gör alltid bloggen extra intressant.
Vill förresten påminna om att du skulle ''fleske til med noen god-ord neste gang'' i samband med min 30-års-dag för 2,5 månad sedan... jag väntar fortfarande =)
Sedan jag skrev sist har jag gjort en flytt på nästan 100 mil norrut och befinner mig nu nordöst om Trondheim...
Bimmelim og bommelom bør aldri gjøres foran noen i min mening. Uansett hvor nære/åpne/trygge man er.
Jeg har forøvrig litt problemer med de fleste "alt er så naturlig"-menneskene.
Jeg står fast på at noen ting alltid vil være unaturlig og dele med andre.
Hehe, jeg bodde i kollektiv i tre år med tre gode venninner, og vi hadde ingen sperrer når det kommer til hva du beskriver. Toalettbesøk og tannpuss kunne gjerne kombineres alle fire på badet på en gang.
Jeg vet ikke, det bare gjør meg ingenting. Men jeg har jo registrert at de fleste synes jeg er unormal, deriblant kjæresten.
Fin blogg, forresten :)
Nå har jeg og mannen minn bodd sammen i 7,5 år - og han skjønner ennå ikke at det er en grunn til at baderomsdøra stort sett står på gløtt (= bimmelibimm, helt greit å komme inn) og av og til er helt stengt (=Bammelibamm og/ eller skifte bind el tampng - hold deg ute!!!) Han mener at jeg heller skal begynne å låse døra dersom han ikke er velkommen inn. Hvor vanskelig kan det være - mine regler gjelder!
hvorfor ikke:)
Legg inn en kommentar
<< Home