Grådighet

Jeg er normalt ikke av dem som kjefter på TVen. Jeg stryker den medhårs, vel vitende om at han er en trofast venn. Men i det siste har to reklamer for forsikring gjort meg rasende. Det gjelder Storebrands nye ordning Barnas Superforsikring. Noen hundrelapper i måneden garanterer at barnet ditt skal komme til spesialist raskt dersom det blir rammet av alvorlig sykdom. Er jeg godtroende når jeg forventer at velferdsstaten skal garantere for dette selv uten ekstraforsikringer? Er det bare jeg som syns slike forsikringer er å tjene penger på foreldres engstelse? Og om det virkelig var sånn at unger i dette landet må vente for å komme til spesialist - ønsker vi da at de med mest ressurser skal kunne kjøpe seg forbi køen?

Den andre forsikringsordningen jeg fnyser av er kreftforsikringen, som garanterer deg 200 000 kr utbetalt i det du får stilt diagnosen. Jeg ser for meg at dette har mange likhetstrekk med Lotto - mange føler at de har muligheten til å "vinne", få får utbetaling og det store utbyttet går til de komersielle kreftene. Og mens jeg er i gang - helvetes CitiBank og andre aktører som garanterer alle over 18 år 200 000 kroner i lån uten sikkerhet til betingelser som de fleste av oss skjønner at vi skal holde oss unna. Og vi som forstår såpass er kanskje av dem som kunne klare å betjene oss utav et slikt lån, dersom vi først beit på.

Tjene penger på andres engstelse, naivitet eller manglende impulskontroll - det er siste sort. Drive agressiv markedsføring for dritten - enda verre.