onsdag, februar 06, 2008

Hyttetur


Da jeg sto og snakket med en fjortis tidligere i dag kom vi inn på temaet hytteturer. Jeg omtalte fenomenet som om det skulle være en selvfølgelig erfaring for alle nordmenn, men fjortisen rulla med øya og spurte - hva er vitsen med hytter egentlig?


Og for en gangs skyld ble jeg svar skyldig. Selv er jeg oppvokt på et ørlite, iskaldt sted, praktsik talt uten naboer. Og hva gjorde foreldra mine når det var tid for adspredelse? Helt korrekt - de trødde unger og bikkje i bilen og kjørte 3 timer på dårlige veier for å komme til et enda mindre og kaldere sted. Mor røyka i bilen og far kløyp oss i leggen dersom vi bråka for mye. Postens Sommer-kasset rulla og gikk på stereoanlegget. I hytta var det ikke noe stereoanlegg - eller strøm, for den saks skyld. (Hvorfor kunne ikke vi drikke lunka melk til frokost? Var vi klar over at vi var heldige som i det heletatt hadde melk?) Det var bare å hakke tenner den tida det tok før fattern fikk fyrt opp, kjenne at det knaka i huden på kinna og at nesa var isende kald, og prøve å glemme at tårene spratt fordi hytta var full av røyk. Ellers var det ganske likt som hjemme - alle sammen satt inne og stura på lørdagskvelden, bare at vi ikke hadde fjernsyn med halvsju og fakta på lørdag. Vi hadde yatzy og potetgull, som vi sloss om. Og utedo, som lukta streik i renovasjonsverket med lykkelige feite fluer omkring på varme sommerdager, og som ga neglesprett i rævva på vinternetter. Do-papiret ble ruglete av fuktigheten, men det var det ingen som kunne se - for lys på utedoen var luksus og forbeholdt pyser. Søsken som ikke tålte oppsynet på hverandre måtte dele seng, og muselort på lemmen var en høyst hverdagslig affære. Etter to netter var det om å gjøre å komme unna med minst mulig innsats når det skulle vaskes ut. Kunne du slippe å pakke den helvetes soveposen selv lå det bra an. 3 timer retur på dårlige veier. Masing om is eller pølse i brød på ferjeleier med stusslige navn som Pyttlandsvik - og skammen om man møtte kjente etter å ha sminket seg i dunkelt stearinlys og med fett hår.


Alt dette som jeg hatet ville jeg fortelle fjortisen om - og jeg hadde lyst til å overbevise ham om at det var fint og godt. Men det klarte jeg altså ikke. Om femten år skal fjortisen blogge om hva familien hans gjorde i helgene i oppveksten. Om å få 1500 spenn og bli kjørt til nærmeste kjøpesenter, kanskje? Heldige fjortiser.

8 Comments:

Anonymous Mannen din said...

Du skriver så morsomt! Løvver deg!

ons. feb. 06, 10:31:00 p.m. 2008  
Anonymous Anonym said...

Det var på den stusselige hytta di at jeg satt å hutra med familien din og lærte meg å spille Amerikaner. Det var egentlig ikke så værst. Og senere når vi fikk være hjemme alene, ble hyttetur rett og slett noe positivt!

tor. feb. 07, 09:16:00 a.m. 2008  
Blogger Frk. Frekkesen said...

Hei anonym - det er rett og slett et overgrep at vi lokka med oss andre barn og unge til elendigheten! Håper du ikke har fått varige mên!

tor. feb. 07, 09:21:00 a.m. 2008  
Anonymous Anonym said...

Jeg led av en sykelig trang til å spille Amerikaner lenge. Men nå har jeg ikke satt mine bein i en kortstokk på mange år. Så det har gått seg til...

tor. feb. 07, 10:03:00 a.m. 2008  
Blogger Sorgenfri said...

Vi hadde ikke hytte, men en jævla "kombikæmp" som vi slepte etter oss overalt, og som pappa tappert forsøkte å overbevise oss om at var en fin og praktisk ting.
Jeg kan omtrent alle Postens Sommerkassetter utenat, og setter stor pris på alle mine "tragiske" sommerminner.

tor. feb. 07, 02:07:00 p.m. 2008  
Anonymous Alter Ego said...

Allsang:
"Ja Reidar reiser snaaart,
og bare Grøten tar han med seg,
på interrail,
det skal bli gøy - å-å-å-åh!"
(repeat)

Neida. Den var til aere for Sorgenfri bare. Men altsaa: mitt opphav kjoepte seg ikke hytte foer jeg og mine soesken var trygt utflytta og langveisfarende gjester bare i ny og ne. Da jeg vokste opp var det noen kjente, men mange ukjente destinasjoner hver sommer (heia alle nord-Sveriges campingplasser, for eksempel!) og jeg misunte alle vennene som kunne si helt tilfeldig henslengt "vi skal/har vaert paa hytta!" I ettertid viser det seg at de misunner meg aa ikke alltid skulle til det samme stedet med de samme folkene og de samme vanene...

Noe med gresset og gjerdet og greier, var det ikke?!

tor. feb. 07, 05:49:00 p.m. 2008  
Blogger Frk. Frekkesen said...

Jeg syns ikke akkurat at gresset var så mye grønnere på combicamp-sida - men noen av de andre ungene reiste til SYDEN og LEGOLAND - og der skulle jeg gjerne ha vært.

tor. feb. 07, 07:55:00 p.m. 2008  
Blogger frk. Figenschou said...

...vi reiste på telttur til alta. Ikke til noe campingplass, pappa bare slo opp teltet foran en yrkesskole. Når jeg tenker meg om tror jeg kanskje han var på kurs der.

tor. feb. 07, 09:43:00 p.m. 2008  

Legg inn en kommentar

<< Home