Karmapolice

På Gråssvåll nå på freddan fortalte Tåmass Selters om sitt nye tv-program på enerkå3. -Jeg har vært ganske kjip i perioder, men sist uke reddet jeg to mennesker fra å brenne inne etter at de hadde sovnet fra en pizza i ovnen på nachspiel - derfor er karmakontoen min til de grader full. Jeg skal bruke tv-programmet til å prøve å tømme kontoen, sa den tidligere kokainsnortende turbomørkhudeteafronordmannen. Der jeg satt tenkte jeg for meg selv at siden jeg har jobbet i ti år i det godes tjeneste, for knapper og glansbilder, så er sikkert min karmakonto full også. Kjekt å ha en full konto, tenkte jeg. Aiaiai så kjekt.

Så feil kan man ta. (Noen dager i forveien vasset jeg rundt inne på badet vårt, dopapir og tre hauger med skittentøy fløyt rundt - og i stedet for å umiddelbart slå av vaskemaskinen begynte jeg å øse vann fra baderomsgulvet og oppi toalettskålen. Folk som sier at man blir kald og logisk i krisetider juger. Jeg tenkte imidlertid at dette ikke hadde noe med karma å gjøre, men at det handlet om god gammaldags uflaks.)

Dagen etter, da min kjære søster Bergljot fortalte at hun var syk og lei, salet jeg opp vår stolte Sittrøeng, stakk en konfekteske under ene armen og en balje skittentøy under den andre - og tok den lange veien mot slettelandet i sør fatt. Da jeg kom til stedet der oksen vasser i elva, Oxford - eller Oksenevadd om du vil, tittet jeg opp på bommen og tenkte "håper min lille marsipangris sover søtt", og da blikket falt på speedometeret var jeg plutselig oppe i åtti i sekstisonen. Ikke vet jeg hvorfor jeg ble så tung i høyrefoten akkurat da, uflaks kanskje. Som dere vet har jeg dårlig syn (noe som bla forklarer hvorfor jeg har 45 graders helling på overkroppen når jeg kjører bil, og ofte berører frontruta med panna) - og jeg har noen ganger tenkt på om jeg ville komme til å forstå at jeg skulle kjøre til sides om jeg snublet over en kontroll av noe slag, om om jeg ville rekke å kjøre til sides før jeg var forbi. Det viser seg at mine bekymringer har vært grunnløse. POING - der spratt det en politidame fram, i det jeg altså la merke til at fotepilepsien min hadde gjort meg til kriminell. Makan til uflaks. 4200kr i bot og to prikker i rultebladet. Nå er både karmakontoen og bankkontoen tom. Så herfra blir det sukkersøt blogging hele veien til NEVEREVERLAND! You talking to me? Think you can shut me up!?? Die, carmapolicesucker - die!!!