fredag, mars 13, 2009

Mareritt


Ble veldig inspirert av Harens bloggpost i dag, og kom til å tenke på et knippe av de drømmene Mister F hadde mens jeg var gravid og like etter.


Mister F drømte at fosteret var en slags kålorm som bodde i bukselomma hans, denne kålormen skulle visst på et senere tidspunkt smelte i hop men en anretning i bukselomma mi - plutselig mista han kålormfosteret sitt ned på grusen og fant det ikke igjen.


Jeg drømte at det var Ali på jobben som var far til barnet, og at vi ble kalt inn på møte med alle kollegaene for å stå til rette. Jeg drømte ingenting om unfangelsen, bare så det er sagt. Med den største ro forklarte vi alle at kona hans og Mister F var helt ok med dette - og at barnet skulle bo en uke hos hver familie. (Da jeg fortalte dette til Haren sa han tørt at det var lett å se at hun ikke har en far som heter Ali, og det har han rett i - hun er hvit som et lommetørkle, akkurat som resten av familien.)


Mister F skreik til i mareritt og spurte om jeg kunne holde rundt ham. -Nei eg holde Snuppelure, svarte jeg. Men hun lå i senga si, og i armene mine holdt godt rundt en del av dyna.


Så kommer alle drømmene om at vi har glemt henne igjen i bilstolen i bilen, eller at hun plutselig er borte eller at en stor hun har spist henne og jeg bare hører bablingen hennes ut kjeften på bikkja.


Det er jammen skummelt å bli mor. Men mest av alt superduperfantastisk.

6 Comments:

Blogger Bergljot said...

Den blisen du har på deg på bildet er fin.

man. mar. 16, 11:25:00 a.m. 2009  
Blogger Bergljot said...

Blussen, skulle det være. Eller blusen.

man. mar. 16, 11:25:00 a.m. 2009  
Anonymous Rålls said...

Jeg bekymrer meg hele tiden. Lurer på hvordan det blir når de kommer ut...

ons. mar. 18, 04:51:00 p.m. 2009  
Blogger Bolla said...

Nei å nei så stooor. E' det din eller Bergliot sin?

tor. mar. 19, 04:58:00 p.m. 2009  
Anonymous Anonym said...

Ikke Bergljot sin! Puppene er for store, ser jeg.

tor. mar. 19, 11:06:00 p.m. 2009  
Anonymous Anonym said...

*fnis*
I den aller verste drømmen jeg hadde, var babyen så bitteliten at jeg til stadighet rotet den bort. En dag fant jeg den igjen nederst i postkassa, stivfrossen og temmelig blå. For å bøte på skaden jeg hadde påført dette stakkars barnet ved å glemme det igjen i posten, skyndte jeg meg å legge det ned i en tallerken med glovarm suppe.
I enkelte perioder av livet trenger man ikke tyde drømmene sine ned i detalj :o)

søn. mar. 29, 03:21:00 p.m. 2009  

Legg inn en kommentar

<< Home