Mareritt

Ble veldig inspirert av Harens bloggpost i dag, og kom til å tenke på et knippe av de drømmene Mister F hadde mens jeg var gravid og like etter.

Mister F drømte at fosteret var en slags kålorm som bodde i bukselomma hans, denne kålormen skulle visst på et senere tidspunkt smelte i hop men en anretning i bukselomma mi - plutselig mista han kålormfosteret sitt ned på grusen og fant det ikke igjen.

Jeg drømte at det var Ali på jobben som var far til barnet, og at vi ble kalt inn på møte med alle kollegaene for å stå til rette. Jeg drømte ingenting om unfangelsen, bare så det er sagt. Med den største ro forklarte vi alle at kona hans og Mister F var helt ok med dette - og at barnet skulle bo en uke hos hver familie. (Da jeg fortalte dette til Haren sa han tørt at det var lett å se at hun ikke har en far som heter Ali, og det har han rett i - hun er hvit som et lommetørkle, akkurat som resten av familien.)

Mister F skreik til i mareritt og spurte om jeg kunne holde rundt ham. -Nei eg holde Snuppelure, svarte jeg. Men hun lå i senga si, og i armene mine holdt godt rundt en del av dyna.

Så kommer alle drømmene om at vi har glemt henne igjen i bilstolen i bilen, eller at hun plutselig er borte eller at en stor hun har spist henne og jeg bare hører bablingen hennes ut kjeften på bikkja.

Det er jammen skummelt å bli mor. Men mest av alt superduperfantastisk.