De eldres hus

I går gikk jeg forbi De eldres hus, nede ved Breiavatnet. Og det må jeg si: De eldre må snart få fingern ut og male huset sitt. Store malingflak henger og slenger ned fra veggene. Da jeg trasket der kom jeg til å tenke på at det ville vært ganske vittig om de eldre bare tok ut gebissene sine og skrapte litt i det de gikk forbi, som en form for dugnad, liksom. Det kommrt nok aldri til å skje. Det hadde nok vært ganske ekkelt å spise kamferdrops etterpå, med maling mellom tennene. Men hva om de tok opp broddene som de bruker under skoa på vintern fra veskene sine, og skrapte litt med dem? Jeg syns brodder er en uting, vi ungår kanskje en knukken lårhals innimellom - men vi i den yngre garde får skrekkelig vondt i hodet av skrapelydene. Kanskje de eldre kunne klatre opp på rulatorene sine når de skulle skrape litt høyere opp på veggen?

Ved siden av De eldres hus ligger Helsestasjon for rusmisbrukere. Det er nok bra at det ikke står gråhårede mennesker på rullatorer og skraper med gebisser på nabohuset, for det er jo til å bli ganske engstelig og paranoid av.
Jeg skjønner ikke hvorfor De eldre er redde for rusmisbrukerne (noe jeg bare mistenker dem for å være, for jeg har altså ikke spurt dem). Det burde være omvendt. Det er De eldre som snigler seg rundt, bevæpnet med stokker og staver, og ingen har kortere lunter enn De eldre.

Kjære De eldre, hvis dere leser dette: ingen grunn til å hisse seg opp og ringe til P`tråden i Rogalands Avis, dette er en form for humor som vi unge bruker, vi kaller den "Å være morsom på andres bekostning". Vi ler ikke av "pølsemaker, pølsemaker" og sånnt. Men Ubåtkapteinen er fremdeles morsom.