I Skavanker, der jeg bor, er det ganske mye snakk om prostitusjon. De nigerianske kvinnene har overtatt strandkaien fra heroinistene, og det knulles i bakgater og private hager som aldri før. De som bor i nabolaget er leie av å plukke opp brukte kondomer og avføring, og syns at de prostituerte tar seg til rette. Ingen uttaler at Skavanker-mennene som velger å kjøpe sex av gateprostituerte tar seg til rette. Det er disse mennene som slenger kondomene sine i blomster-bedene i Gamle Skavanker. Noen av dem har ikke tilgang på gratis-sex, andre har koner og barn og blir kåte av å gjøre noe skittent og hemmelig. Jeg antar at de prostituerte selv synes de mangler finansieringsalternativer når de skal betale en bakmann, eller dekke rusmisbruket sitt. Så vidt jeg vet har ikke en eneste gateprostituert stått fram og fortalt om gledene ved å pule fremmede for penger. Det har vært snakk om fornedrelse, vold, skam, vanskelig barndom ofte med overgrep, men aldri glede.

Det er så lett å peke på dem, horene, lett å moralisere over det de gjør. Det er oss og dem, vi er ulike.

Hvorfor snakkes det om jenter og ikke kvinner eller damer når Kirkens Bymisjon eller Pro-senteret uttaler seg om prostitusjon? Er de ikke like voksne som oss andre? Tar de mindre ansvar kanskje? Er det litt mer synd på dem?

Det undrer meg at vi ikke har et horestrøk der kvinner drar for å kjøpe sex av menn. Menn som selger sex har stort sett mannlige kunder. Hva ville skje dersom kvinner behandlet menn på samme måten som menn behandler kvinner?