Merket for livet

Da jeg var 19 år reiste jeg en helg til Oslo med noen venner. Jeg følte meg ovenpå og rocka og bestemte meg på impuls for å skaffe meg en tatovering. En time seinere hadde jeg fått det utvalgte symbolet risset inn i overarmen. Den første jeg ringte til var mor, som kunne fortelle meg at jeg ville angre på dette etterhvert som overarmene ville bli slingsete, rundt 45årsalderen. Jeg svarte at jeg i en alder av 45 mest sannsynlig ville smile ved minnet om å ha vært ung, til tross for at jeg kanskje ville være lei av selve tatoveringen. Den neste jeg snakket med var storebroren min, Ørjan, og siden han virkelig var og er en rockestjerne tror jeg han ble litt himmelfallen av at streiteguri-søsteren var tatovert FØR ham. I mange år vakte tattisen min en viss anerkjennelse, jenter sa at de aldri ville turt og kjekke gutter ville ta på den - begge kjønn sa de syntes den var fin. Jeg fant opp kule historier om hva tatoveringen betydde. Av og til sa jeg at det var keltisk for indre styrke, andre ganger norrønt for gudinne. Dersom jeg var på flørtern og litt brisen kunne jeg finne på å si at den betydde Pasjon, Het, Sulten, eller andre ting i den duren.Var jeg uinteressert kunne jeg si den betydde Føkk åff!

11 år etter kan jeg si følgende:
* Takk gud for at jeg ikke gikk for en rose på puppen, eller en sommerfugl på rompa. (Eller noe som helst på korsryggen slik at epidural ikke kan settes ved en eventuell fødsel. Slikt tenkte man ikke på da man var 19, så dette er bare flaks for min del)
* Tatovering er en kul greie når den gjør deg eksklusiv. Når annenhver nordmann har dem, uansett livsstil, forsvinner noe av sjarmen. For meg var det å få den tatoveringen et statement, men budskapet er delvis forsvunnet fordi det ble en motegreie et par år etterpå. Desverre kan ingen se at nettopp jeg fikk min tatovering FØR det ble "in".
* Dersom du ikke trener kan du få hengearmer LEEEEENGE før du blir 45.
* Etter at Hildur fortalte om sine kosestunder i tatoveringsstolen kan jeg garantere at jeg ALDRI skal i en slik stol igjen, av hygienegrunner.
* Og til sist: Faen ta Osama Bin Laden og skurkegjengen hans som gjorde verden så obsessed med terror. Etter at det ble utsendt trussler om Miltbrann etter 9/11 har Bio-Hazard-symbolet vært vist på nyhetene daglig - og avslørt meg som en tatoverings-løgner. Til helvete med gudinne, mot, het, intelligens og alle andre kjerneverdier som jeg kunne hatt på armen - det er bare å innrømme det, jeg har Bio-Hazard på armen. En advarsel rett og slett. Hold dere borte - her er det strålingsfare. Av den grunn har jeg holdt en lav profil, hva tatoveringen angår. Nå har jeg imidlertid bestemt meg for å bruke den for alt den er verdt, i min nye tilværelse som terroristsympatisør. (Jeg undres om dette kvalifiserer til et opphold på Guantanamo hvis de amerikanske myndigheter overvåker bloggen min.) Neste gang jeg skal ut og fly skal jeg gå ermeløs, evt toppløs, for å markere mitt syn i terrorhysteriet. Det samme gjelder hvis jeg blir invitert til det hvite hus, eller i det minste ambassaden i Oslo.

Jeg syns det er fint å ha et symbol på impulsiteten fra tenårene på overarmen. Jeg er glad for at jeg gjorde det jeg hadde lyst til. Og ikke minst er jeg glad for at jeg tenkte den tanken selv, og ikke skaffet meg tatoveringen fordi alle andre hadde det. Jeg savner den impulsive Frk. Frekkesen.