En buss-sjåfør, en buss-sjåfør

... bør slås ihjel med jernrør... Slik burde i alle fall sangen gå. Onsdag ettermiddag da jeg skulle hjem fra jobb bestemte jeg meg i et svakt øyeblikk for å ta bussen i stedet for å gå. Førstevalget var å bli hentet av Fredriksen, men han satt med arbeid til ørene, og syntes dette var viktigere enn logistikkoppgaver knyttet til sin kommende fru. Da jeg kom bort til holdeplassen viste det seg at det nå er helt andre busser som går derfra enn nr 6. Kolumbusmenneskene driver av en eller annen grunn og bytter om på holdeplassene med jevne mellomrom, uten at jeg helt vet hvorfor. De hadde imidlertid satt opp et skilt der det sto "Buss nr 6 har avgang fra Sigbjørn Obstfeldersplass". Visst vet jeg hvem Sigbjørn Obstfelder var, det var han med Zikk Zakk det regner i dag, og Jeg er visst kommet til feil klode. Han omkom visstnok på fottur i Hjellelandsheiene. Etter å ha gått gjennom denne informasonen i hjernen min måtte jeg bare konstatere at jeg ikke kunne bruke den (informasjonen) til en pøkk. Jeg ante ikke hvor Sigbjørn Obstfelder sin plass er. Jeg spurte 4 tilfeldig forbipasserende, hvorav en mente det var ved Magasin Blaa, en trodde KANSKJE det kunne være ved Løveapoteket, den tredje kunne hverken norsk eller engelsk og den fjerde svarte "vettkjeegvelmenåmdukonnekjypteihøgemesmirnofftemeg?"
Jeg resonerte meg fram til at jeg like gjerne kunne gå til det neste busstoppet som ligger like over tinghuset. Da jeg kom dit var det blåe buss-stopp-skiltet borte. Jeg måtte derfor dabbe et stykke til - og der du kan kjøre ned til teateret sto det et flunka nytt skilt. Ettersom jeg på dette tidspunktet var halvvegs hjemme kunne jeg strengt tatt gått resten av veien, i stedet for å røyke to sigaretter og vente i 15 minutter på en buss. Da bussen kom slo jeg 20kroningen i det teppebelagte bussjåførbordet, uten at buss-sjåføren tok den. Etter en pinlig pause spurte han iltert: ja - kor ska du hen?
Frk Frekkesen: Te der me Hjellelandsgatå. (Egentlig går jeg av på det første stoppet etter Hjellelandsgata, men jeg vet ikke hva det heter der.)
Bussmannen: Det bler 11 kroner, det e nærtakst
Frk F. Å så flott! Har dåkke forandra på prisane?
Bussmannen: Nei men du må då fårr donderten sei fra kor du ska fårr å få nærtakst!
Frk F: Å.
Jeg satte meg i et sete langt bak, og lurte på hvorfor han hadde blitt så sur. Jeg klaget jo ikke, jeg bare lurte på billettprisene.

Da vi svingte inn i Hjellelandsgata tenkte jeg at jeg i alle fall fikk gå av bussen der ettersom jeg hadde sagt at jeg skulle dit og fått nærtakst
Bussen stoppet på plinget mitt, men da jeg stilte meg opp foran dørene satt bussjåføren bare og kikket på meg i sladrespeilet en stund før han ropte:
Du - du har betalt nærtakst, du får kje gå av her!
Frk F: eg sa jo Hjellelandsgatå?
Bussmann: det e bare nærtakt te fysste stoppet i Hjellelandsgatå
Frk F - så ta ti kroner te då, bare eg får gå av!

Bussmannen ville ikke ha ti kroner til. Han ville bare at jeg skulle forstå at jeg hadde vært en idiot som betalte nærtakst. Derfor åpnet han ikke dørene før vi hadde stått i ro på buss-stoppet i en evighet. Til slutt spurte en annen passasjer om å få gå av, og jeg smatt ut i det døra gikk opp.

Jeg blir så forbanna når folk insinnuerer at jeg forsøker å lure dem. Jeg er ikke så Frk Frekkesen som jeg later som. Jeg er Frk snill og grei som av og til er litt stor i kjeften. Hadde jeg enda vært neger eller hatt ring i nesa så hadde jeg forstått at jeg hadde blitt mistenkeliggjort.
Så derfor: En buss-sjåfør, en buss-sjåfør, bør slås ihjel med jernrør.