Blush og blå puder

Lenge siden jeg har hatt tid til å dele mine synspunkter med dere. Jeg antar at det har vært en kjedelig uke for dere alle sammen, men nå er jeg tilbake.
Jeg har latt meg fascinere av Venezuela sin president, som har tillatt seg å sammenligne Mr Blush med både Diablo (djevelen) og John Wayne (cowboyen). Først ristet jeg på hodet og tenkte - snakker meg om useriøs politiker. Dernest slo det meg at vi burde langsjemmes i dette landet. Vi sitter og ser på at rotta invaderer verden, mens vi mumler noe om at vi ville foretrukket en annen løsning. Hva i helvete er det vi er så redde for? På vegne av det dorske folk vil jeg herved si til resten av verden: Blush er et rasshøl. Så det.
Vi får håpe på at de kommende generasjoner kan få verden på rett spor igjen. Apropos det - i går satt jeg sammen med 25 trettenåringer for å fortelle dem om hva bedriften min har å tilby dem. Etter 28 sekunders innledning rakk en liten pjokk opp hånda og sa:
- duhu - e du trøtte i dag?
-nei, kossen det?
- du har sånne blåe puder onna auene.
Hvorfor kaver jeg på for å hjelpe disse krapylene? Hva har de noensinne gjort for meg? Den dagen jeg trenger hjelp til å fiske gebisset mitt fram under gamlehjemssenga er jeg sikker på at min venn fra 8b hover inn store penger som medieanalytiker, og gir en god f i om en avdanka sosialarbeider må tygge tacosen sin med bare gummene.

Ut over dette henstiller jeg til tålmodighet. Det kommer mer.