Intet å melde

Når jeg sitter og venter på at inspirasjonen skal treffe meg for nye blogposter surfer jeg rundt om kring på ulike nettsider. VG og Dagbladet har samme overskrift på sine sider - krokodillemannen kunne ha overlevd! En hjertespesialist har gjort verden oppmerksom på at Steve Irwin kunne ha overlevd dersom han ikke hadde trukket piggrokkepiggen ut av hjertet. Og så da? Er dette en opplysning av forebyggende karakter for alle som kan komme til å bli stukket av en Piggrokke? Mennesker som leker med krokodiller fortjener å dø. Det siste Irwin tenkte var sikkert Fuck - a pigrock - how ironic that I`ve played with crocos but got killed by a fish that stung me in the heart!

I dag tenkte jeg at jeg kunne gå på Se og hør sine sider, og i samme stund slo det meg at det er ganske komisk at deres sider må ligge på www.seoghor.no. Se og hor! Da jeg tastet inn nettadressen transformerte den seg som ved et trylleslag til seher.no, og jeg følte meg litt snytt. Selv om jeg nå vet at Farmen-Barbro er singel, og at Trude Mostue raser ned i vekt - har jeg ingenting å melde. INGENTING! Er det dette min favorittforfatter Erik Fosnes Hansen har følt når publikum har hylt etter en oppfølger til Beretninger om Beskyttelse? I 8 år har vi ventet, og i det jeg nesten hadde glemt ham er han her med sin nye bok Løvinnen. Ingen oppfølger riktignok, men likevel. Forskjellen på Fosnes Hansen og meg er at tusenvis av mennesker har ventet på boka hans, mens ingen har ventet på et blognotat fra meg. Fuckedidudelu - how ironic that I make fun of others when noone really cares. Jeg ser ingen annen løsning enn å legge ned hele bloggen.