Ikke min dag

Dagens tre gode øyeblikk:

1) Klokken er 11.45 og jeg gjør ærend i lunsjpausen, i det jeg nærmer meg 2 damer - en på ca 19 og en på ca 40 - med barnevogner og unger rundt seg - ser jeg at den yngste vinker til meg. Jeg smiler usikkert tilbake, og på kloss hold ser jeg at hun ser rett på meg. Jeg scanner hjernen min (fort gjort) og tenker at jeg bare får late som om jeg vet hvem dette er så jeg ikker virker hoven. Så stopper jeg opp og lirer av meg høflighetsfraser helt til en annen 19åring dytter meg diskret til side og gir førstnevnte en kjempeklem. Jasså. Det var ikke meg hun hilste på. Får vel bare luske meg tilbake til kontoret da.

2) Klokken 15.40. Jeg er på vei hjem, men er innom en kjedebutikk og får øye på noen grønne kule ringer, som bare koster 19,90. Uten å tenke meg om trør jeg en ring på fingern, og der setter den seg fast. Så ender det med, etter at butikkdamen har prøvd å få den av meg, at jeg bare må betale de 19,90 og ta ringen med hjem, for så å prøve med zalo eller olje der.

3) Klokken er 16.15. Jeg er på vei inn dørene. Fingeren banker, og jeg har musikk i ørene. I det jeg stikker hånda i veska og skal fiske opp nøkkelen merker jeg at hele kjolen min har beveget seg opp til å henge som en larv rundt rævva. Akkurat ja, alle som har kjørt forbi meg, og gått bak meg har sett min strømpebuksekledte bakende. Hver dag er en fest, og jeg er et smykke, som Ari sier.