Et liv i rus og dus

Norsk narkotikapolitikk er skakk-kjørt. Skadereduksjon er stikkordet, og Ninni Stoltenberg (må ikke forveksles med Ninni Anker Hansen) sitter i førersetet. Ninni er for en liberalisering av ruspolitikken, der legalisering av flere typer narkotiske stoffer er blandt ingrediensene. Ninni blir lyttet til. Og for all del - Ninni er ekspert på sitt liv, akkurat som de 126 000 andre rusmisbrukerne i dette landet, og deres pårørende er eksperter på sine.


Det er ikke Ninni i seg selv som er problemet, men at rusdebatten er så forpult unyansert. Som siste utvei er det klart at Subutex og Metadon er bra for en del rusbrukere, men man MÅ for guds skyld kunne ha flere tanker i hodet samtidig. Subutex og Metadon er vanedannende stoffer. De fjerner suget etter Heroin, men ikke etter andre stoffer som kokain, amfetamin og Ecstacy. Blandingsbruk er svært vanlig, og stoffene er lett omsettelige i rusmiljøene. Det ble funnet spor av Metadon eller Subutex i kroppene til 55 av de som døde av overdose i 2005. Det er langt billigere for staten å dele ut Subutex og Metadon enn å stille opp med behandlingsplasser, eller penger til forebygging. Ved å dele ut disse stoffene sier vi samtidig at vi ikke har tro på at den enkelte kan klare å bli rusfi på den "harde måten", eller at vi ikke har tid til å vente. Å bli rusfri handler dessuten om langt mer enn å ikke ha abstinenser. For eksempel å klare dagliglivet sånn nogenlunde, lage mat, omgås andre på en ok måte, finne glede i en eller annen aktivitet. En stygg bivirkning av den legemiddelassisterte rehabiliteringen(LAR) er dessuten at mange av de unge rusmisbrukerne (17-23år) ikke lenger er interesserte i å komme i behandling. De vil heller vente noen år, og få "medisin".

Argumentasjon av dette slaget kanl man ikke slenge rundt seg. Du skal ikke trampe på de såre tærne til dem som har en sønn eller datter som venter på plass i LAR. Jeg skjønner at det viktigste for foreldrene, søsknene, barna og de narkomane selv er å LEVE, og det nest viktigste er å leve et VERDIG liv. Selv unner jeg disse menneskene å leve liv frie for avhengighet. LIVUTENAVHENGIGHET står på den øverste hylla, og dit vil jeg gjerne at de skal nå opp.

Jeg er den første til å innrømme at norsk narkotikapolitikk var langt fra fullkommen også før Ninni ble mediafavoritt. Jeg har ingen mirakelkur. Annet enn mer penger til barenhager, skoler, helsestasjoner og barnevern. Riktig hjelp til riktig tid koster en brøkdel av det riktig hjelp for seint gjør. Du skal ikke studere landene i sentral Europa så jækla nøye for å se at en liberal ruspolitikk fører til flere rusmisbrukere. Se til Danmark - vi har vært misunnelige fordi danskene har kunnet nyte sin Bayer alle steder og til alle døgnets tider. Baksiden av medaljen er at antallet dansker med alkoholproblemer er høyere enn for sammenlignbare land med mer restriktiv ruspolitikk.

Så tar jeg en ny slurk av pilsen min, for å feire at det er på flekken 7 år siden jeg traff den kjekke, rare, morsomme kjæresten min. Vel vitende om at 40 000 barn lever i hjem med alkoholiserte voksne. De betaler prisen for at jeg ALDRI ville godta at det skulle bli ulovlig å drikke alkohol. Skål.