Kamerater!

Også jeg har fått Kuk i computeren, som Ørnulf kaller det. Det er derfor jeg ikke oppdaterer så ofte. Jeg har ingen Runar å skylde på, og setter penga mine på at det er jeg selv som har føkka det til. Stort sett får jeg ikke logga inn. Sist jeg skreiv en lang post viste ikke bokstavene i wordverification, og hele innlegget ble sletta. Jeg syns selv det var en knakande god post og har stor medfølelse for dere som ikke fikk lest den.

Sååååå... hva skjer i livet til Marihøna? Lite og ingenting. Osvald som jobber i LO-ungdom ringte meg i dag og spurte om jeg vil holde et foredrag for en gruppe ungdom fra Colombia. Ungdommene skal først få innsikt i Norges historie og den politiske situasjonen, før de skal snakke med de som er aktive i NOPEF om lønnsutvikling og rettigheter for arbeidstakere. Som Osvald sier blir det "runkeinnleggene" - "se alt vi har fått til - vi er så gode!". Og så skal jeg holde et innlegg om medaljens bakside - hvordan har ungdom det i Norge i dag? Der man tidligere trodde at sosial nød forårsaket rusproblemer og atferdsvansker ser vi nå at andre faktorer er vel så viktige. De økte forskjellene mellom rik og fattig. (Fattig betyr i denne kontekst IKKE å ha mangle hus og mat - men å ikke ha de samme mulighetene som folk flest). Mindre kontakt mellom barn og foreldre, brutte relasjoner, individualistsamfunnet der alle skal være stjerne og ingen skal være gjennomsnittlig. Dæken, jeg gleder meg til å holde det foredraget, jeg brenner for disse greiene! Ja - og forresten har de fleste ungdommer i Norge det utemerket, dersom noen skulle lure.

Jeg syns selv at jeg hykler rett som det er. Jeg sier til ungdommene at det er ok å ikke følge strømmen, men er jævlig mainstream selv. Jeg sier at de skal være stolte av kroppene sine, og glade i seg selv - mens jeg strener rundt Stokkavatnet i håp og å gå ned et gramm eller to. Jeg sier at å være full gjør at man skyver på sine egne grenser, og at man kan øve seg på å bli like utadvendt og selvsikker når man er edru. Så kjøper jeg en sixpack på Rema 1000, går på hagefest til Sigrid og Ørnulf, stjeler Margit sin hvitvin og snubler meg hjemover i 05.00-tida. Vel å merke: Etter å ha pusset tennene med Rogers tannbørste på impuls (det er så deilig å pusse tennnene når man er full og har røykt 30 sigaretter!!!) for så å fortelle det til de andre på festen, som rynket på nesene sine og syns at man ikke skal bruke andres tannbørster. (Som alle vet er dette to år siden nå, Ørnulf nekter å arrangere flere fester. Jeg trekker tilbake det jeg skreiv den 06. juli om at Ørnulf er så snill og ikke kan si nei.) Og så sier jeg til ungdommene at de må la være å røyke, og at vi må være mer opptatt av å være sammen og mindre opptatt av å eie så mange ting. Men jeg mener alt godt alstå.

Men nå var det jo Colombia dette skulle handle om. Jeg vet alt for lite om hva som skjer i verden. Colombia er det landet der det er farligst å være tillitsvalgt. Hvert år blir flere tusen fagorganiserte bortført og/ eller drept. Arbeiderene har forferdelige arbeidsforhold og tjener minimalt. De store amerikanse firmaene som Coca Cola er verst - der har tillitsvalgte blitt oppsøkt på jobb og skutt i bakhodet ved tappekranen. Coca Cola nekter selvsagt å ha hatt noe med det å gjøre. Resultatet er at få tør å kjempe for demokrati og bedre arbeidsforhold, fordi sjansen for å bli drept er stor hvis du uttaler deg. Jeg satt på et LO-møte i november da det gikk av en bombe av på et sykehus i Bogota. Samtidig ble det avholdt et møte i klubben ved sykehuset. Tilfeldigheter? Neppe.

Og hva gjør jeg? Jeg sitter her og er sint og blogger i vei. Akkurat som det er til hjelp for noen.