Dusketøser og andre tøser

Jeg kler meg konsekvent etter værmeldingen, og gang på gang forbanner jeg metrologene som har lagt fundamentet for dagens antrekk. I dag har jeg sittet i solsteiken og sett strandvolleyballkamper med langbukse og treningsjakke. 12C sto det på storm weathercenter sin internettspåtjenesteside. På tide å bytte kule, Siri.

En annen ting som irriterte meg i dag var Sportsclub duskedamene på scenen. Å hoppe og sprette med blå cowboyhatter på - til Shania Twain sin skrålestemme - det må være å anse som kulturell forsøpling. Jeg er sikker på at Fredric Hauge ville være enig med meg, der har du et skikkelig mannfolk som er mer opptatt av substans enn blondt fjaseri. Ja vel, så er jeg også blond - og sannelig så er jeg også medlem i Sportsclub. Andre har fadderbarn i den 3. verden, jeg velger meg en mer lokal løsning og sponser en rik eksvolleyballspiller fra Sandnes. Hei hvor det går. Brevet fra sportsclub der de spurte om jeg kunne tenke meg å være duskedame har forresten kommet bort i posten. Jævla inkompetente posttøser.

Jeg har forresten kjøpt meg ny mobil, en dustetelefon siden den nydelige jeg mistet er i dyreste laget. Nordlendingen på Telekiosken virket litt oppgitt over at jeg ikke gadd å høre om alt denne samsungtingen kan gjøre for meg, men jeg var på en snurr og ville hjem. Da jeg var nesten hjemme (og nesten edru) angret jeg på at jeg hadde sagt nei takk (sa kanskje ikke takk, bare nei) til et ekstra simkort med gratis ringetid fra telenor. Jeg gikk fra å være irritert på telefonmannen, til å være irritert på meg selv, og da forsvinner jo litt av gleden ved å være irritert.