Royal Baking Powder

Vi har naa forlatt Sneipen og hans far Portu-galten og reist videre til Sintra. Denne lille byen staar paa Unesco`s liste over verneverdige steder, og er absolutt nydelig. Oeverst ligger en borg, lenger nede: hager og parker, og selve byen med smaa restauranter og butikker. Alle butikkene selger det samme, kjoekkenhaandklaer og porselenshaner. Det eneste jeg har kjoept her er portugisisk tyggegummi (anbefales ikke) og en boks Royal Baking Powder, som jeg ogsaa trodde var portugisisk, men som viste seg aa vaere arabisk. Hamas-bakepulver. Jeg kjoepte den bare fordi boksen var litt retro. Fredriksen paastaar at aa ta med en slik boks gjennom tollen er det samme som aa be om en finger opp i toern, men jeg er skraasikker paa at det ikke kommer til aa skje. Jeg blir aldri stoppet i tollen, for jeg ser saa uskyldig ut. Og uansett om saa skulle skje saa kan de som kjenner meg godt skrive under paa at jeg er ualminnelig god til aa lyve. En visitas i tollen ville kanskje vaert ok, med tanke paa at jeg insisterer paa aa bli kalt familiens sorte faar. Dette har ikke saa mye aa gjoere med at jeg er beinhard, men henger sammen med at resten av saueflokken har falmet betraktelig de siste aara.