Obrigado, Figo!

Det tutes en del i Lisboas gater akkurat naa, portugiserne feirer at de har grisebanket treskofolket. Selv syns jeg det ble litt mye av det gode, da det 4. roede kortet ble delt ut. Jeg minnes gymmen i 8. klasse, da jeg ikke fikk spille hockey med jentene. Jeg er ikke bygd for fart, for aa si det slik, og noen utpreget tekniker var jeg heller ikke. Litt brulting maa aaksepteres.


Dette har vaert en nervepirrende dag paa flere maater. Alt tyder paa at den som har forfattet teksten paa hjemmesida til hotellet vi bor paa har like daarlig stedsans som jeg selv. Det som skulle vaere midt i smoeroeyet viste seg aa ligge 6 kilometer fra sentrum. Jommen sa jeg gedigent smoeroeye.

Jeg ante uraaad i det jeg satte meg inn i drosjen etter dagens bybesoek. Det luktet da vitterligen toeyseroeyk i kjoeretoeyet? Foer vi hadde komt oss ut paa hovedveien hadde vi kjoert inn i rumpa paa bilen foran oss. Og som om ikke dette var nok krasjet vi enda en gang i loepet av de 6000 metrene hjem. Droeggs er baed. Ta det med ro, vi har ikke kommet fysisk til skade.

Lisboa, how ever, er alt annet en bad. Det foerste jeg gjorde da vi kom hit i gaar var aa strene inn paa H&M for aa sikre meg maken kjole til den som min kjaere svigerinne gikk med i onkels 60aarsfest. Lykken staar den kjekke bi, det hang ett eneste ett eksemplar igjen, og den var i min stoerrelse. Billig moro!
Like etter ble vi sugd inn i vintagebutikken A outra Face da Lua (Rua da Assuncca no 22), der noen fantastiske groenne stilletthaelsko hadde sitt tilholdssted. Dama som eier butikke, Lua, fortalte at hun har like sko selv, og at de er designet av noen up and coming designere og sansynligvis kommer til aa bli samleobjekter. Siste Vogue hadde et eget billag om designerne. Skoa kostet skjorta, for aa si det slik, og som ikke det var investeringer nok paa en dag kjoepte jeg ogsaa en eplegroenn vintagekjole med paljetter. Den akter jeg aa gaa med i Elins bryllup. Lua paasto at det var hennes favorittkjole, men at den vaar for stor til henne. Da jeg tok den paa ble hun helt rar og sa at jeg har lik tattis paa armen som mannen hennes. Og siden kjolen er som laget til meg, og det med tattisen og alt fikk jeg 20 euro i rabatt. Lua er en kul dame.

I dag har vi vaert paa Museo Do Design, som viser en respektabel samling av designmoebler. Kult aa vaere paa et museum som er kjekt paa ordentllig. Etterpaa besoekte Vi Torre de Belem, et taaarn bygd der Vasco de Gama la ut paa sin 2 aar lange seiltur til India. Zzzzzzzzz.

Naa er det bare halvaannet doegn til vi skal hjem. Vi er skikkelig bra turister, vi har vaert to ganger paa turistinformasjonen. Foerst for aa spoerre etter Mc Donalds, siden for aa spoerre etter Starbucks. I tillegg har vi blitt kjeftet paa av en museumsvakt fordi vi sa Gracias #Why you say that? You are not in Spain!!! Say Obrigado! Jeg forklarte at vi har sagt Gracias i ei uke uten at noen har klaget, men fikk til svar at de nok har forbannet oss inni seg.