Store og små problemer

Jeg kjenner en kortvokst rullingsrøykende dame som irriterer meg til døde. Hun pleier å si at det ikke finnes problemer, bare utfordringer, noe alle vet at bare er pølsevev. Klart det finnes problemer. Fattigdom. Avhengighet. Barnemishandling. Det er da for fanden respektløst å påpeke at dette kun er utfordringer for de som er utsatt? Jeg har en hang til sarkasme, og av og til harker jeg litt og sier at det ikke finns problemer, bare utfordringer, i den kortvokstes nærvær. Jeg har selvsagt gjort henne oppmerksom på mitt syn i saken, likevel tar hun ikke sarkasmen inn over seg, med setter i stedet i gang med en argumentasjonsrekke som liksom skal underbygge utsagne. Med hvilket resultat? Jeg blir enda mer irritert. For ordens skyld må jeg få føye til at damen kan være ganske ok. Verden er tross alt ikke svart/hvit.

De som absolutt har en utfordring akkurat nå er det ukrainske landslaget, som ligger unna 2-0 for mitt elskede Italia. I september skal jeg nedover en uke, sammen med kjæresten min og familien hans. Det blir knall. Jeg har allerede tilkjennegitt at jeg avskyr amrikanere (Ikke alle, verden er jo ikke svart/ hvit, blablabla politisk korrekt blablabla), et annet folkeslag jeg ikke liker er tyskerne. Forleden slo en tysk avis opp på førstesiden at Italienerne er snyltere. Det er ganske ironisk at dette kommer fra bobilbomsene fra Bremen, som ikke har skjenket oss noe særlig annet en lange bilkøer i Tysdalstranda. Og 2. verdenskrig selvsagt, som må kunne sis å ha vært et tapsprosjekt. Tyskerne er de virkelige parasittene, og må derfor i skammekroken. Ja ,og så har de gitt oss fotball-VM i år da, og det kan veie opp for noe av skaden. På tirsdag skal de grisebankes av Italia, det ser jeg umåtelig fram til.

Til slutt: kan mine faste lesere (dersom dere henger med fortsatt) foreslå noe kul musikk som jeg kan laste over på ipoden min? Eller på Samsungtingen min, som viser seg å være et ganske godt fyllekjøp?