Kiss my squirrel!

Jeg tør endelig å håpe på en VM-finale mellom Italia og Portugal, der Italia vinner.
Er det bare jeg som reagerer når Beckham sitter og sipper på tribunen, etter å ha gått av banen? Jeg skjønner at det går an å bli skuffet, men det får da være grenser! Jeg syns jeg har sett mer selvmedlidenhet i dette VM enn i noe som helst dagsrevyinnslag, for eksempel. Patetisk. Som enkelte kanskje legger merke til har dette nå gått fra å være en moteblogg til å bli en fotballblogg. Jeg kan vel ikke påberope meg å ha vært særlig aktiv i faget selv. Jeg skulle begynne på fotball i 7. klasse, men syntes det var så mange bakker opp til treningsfeltet at jeg sluttet etter første treninga. Etter dette var jeg med som moralsk støtte da laget skulle spille kamp på Finnøy. Jeg mente, da som nå, at moralsk støtte fungerer best kombinert med dissing av det andre laget. Og i disse-faget har jeg vært aktiv hele livet. Spillerne inviterte meg aldri med som støtte igjen. Da jeg begynte på videregående skole - nesten tre år senere - var Finnøyjentene fremdeles sure på meg. Beckham og Finnøy-jenter: buuuuhuuuuuuuu!

Av og til snakker Fredriksen og jeg om oppvekstene våre. Han var sånn gutt som var flink i alt, og som hang sammen med kulasgjengen på hjemstedet sitt. Jeg var ikke god til så mye annet enn å blåse i kornetten, og det ga ikke spesielt mye cred i tenåra. Og så hadde jeg briller og bolleklipp, men jeg var ikke alene om å være ufiks på håret og i klærne - heldigvis. Av og til tenker jeg at den svære kjeften min har vært både min svøpe og en gudegave. Det er ikke greit å være fjortis og ikke helt forstå hva du kan si og ikke, samtidig er det fint å være fjortis å vite at du kan vinne en verbal duell mot hvem som helst - når som helst! Men man får ikke så mange venner hvis man har skolens kvasseste tunge, og stikker den både hit og dit. Når man blir litt eldre, 16- 17 år kanskje, går det litt bedre - selv om man til stadighet driter seg ut. Jeg hadde en engelsktalende lærer på videregående, og jeg husker at jeg gjorde "kiss my squirrel" til mitt favorittutrykk etter å ha sett det brukt i en amerikansk film. Etter naturfagtimen tok han meg til side og ga klar beskjed om at han ville ha seg frabedt en slik vulgær tiltaleform i sitt klasserom. Det tok meg flere år å forstå at ekornhalen var et synonym for et erigert kjønssorgan, og jeg rødmer enda når jeg tenker på det. Pytt, pytt. Klassekameratene mine syntes at det var et gyllent øyeblikk.

Nå har jeg vokst så mye at kjeften står i stil til resten av meg. Det er fint.