
En gang i blandt må jeg bruke drosje for å komme meg fra A til B. Om natten, for eksempel, når jeg er kanakas og lengter hjem til senga. Jeg står gjerne i kø i 45 minutter i øsende regn for å slippe å gå hjem på høye hæler. Dette til tross for at det tar 25 minutter å gå hjem. Andre ganger må jeg taxe for å nå viktige greier i jobb. Som nå på onsdag da jeg skulle holde en forelesning klokka 0800.
Kvelden før ringte jeg for å bestille bil til klokka 07.30 og operatøren kunne opplyse at det var lurt å beregne noe lenger tid siden morgenrushet kan forårsake forsinkelser. Jeg fortalte hvor jeg skulle, og fikk tilbakemelding om at det skulle gå fint innen en halvtime.
Onsdag morgen klokka 07.30 setter jeg meg på trappa for å vente på bilen.
07.38 ringer jeg sentralen for å høre om de har glemt meg ut. Damen svarer spisst: nei vi har ikke glemt deg. Men vi har ingen biler ledige.
Jeg: ja men - jeg bestilte jo i går kveld?
Damen: Ja og da fikk du vel beskjed om at vi kanskje ikke klarte å komme?
Jeg: Nei!
Damen: Jo - for det kan jeg se på skjermen min.
Jeg: forklarer at jeg fikk grønt lys for min tidsberegning, og spør om når jeg kan forvente å få bil.
Damen: Ja, du står altså på toppen av lista.
08.00
Jeg sitter fortsatt på trappa, og selv om jeg står øverst på lista klarer ikke Skavanker Taxi å skaffe meg drosjen - selv etter 22 minutter.
På den andre siden av byen sitter 33 mennesker og venter på meg og powerpointpresentasjonen min. Det ender med at kjæresten min må snu på sin vei til jobb for å kjøre meg. På vei til bestemmelsesstedet passerer vi 4 drosjer, hvorav ingen på vei dit jeg bor.
Føkk Skavanker Taxi! Og føkk urinveisinfeksjon etter 30 minutter i en steintrapp!