Nyttårsforsett for 2007

Jeg blir irritert når folk sier at de ikke angrer på noe av det de har gjort i livet. Det er respektløst overfor de som har blitt såret av vedkommendes gjerninger. Selv angrer jeg på at jeg kalt min (den gang) gode venninne Sille for en f***e i 1996 i resepsjonen på Larssens hotell (omgjort til studentbolig) der vi begge bodde. F***e er et av de styggeste ordene jeg vet om, og som om det ikke er ille nok sa jeg det bare for å tøffe meg for en gutt jeg likte. Jeg har leita etter Sille på internett mange ganger etterpå, men jeg har ikke funnet henne. Jeg har lyst til å be om unnskyldning. Jeg angrer også på at jeg mobbet en jente som (ikke) heter Berit på ungdomsskolen. Det var i og for seg ikke noe i veien med henne, bare at jeg selv var spiss og rask på avtrekkeren mens hun ikke var så kjapp verbalt. Jeg kalte henne ku. Selv var jeg heller ikke noen übercool fjortis, og det var ikke alltid komplementer som ble slengt etter meg heller. Det tok meg mange mange år å forstå at jeg mobbet henne, og at jeg var verst. Jeg vet hvor jeg skulle sendt brevet dersom jeg skulle bedt om unnskyldning, men jeg tør ikke. Jeg bare later som om det ikke har skjedd. Kanskje er det hyklersk å sitte her og angre på ting jeg gjorde tidlig på 90-tallet, kanskje burde jeg bekjenne noen synder som er litt mer up to date? Vel, enten har jeg ikke syndet så veldig grovt i det siste, ellers så er det bare det at jeg behøver 10 år på å innse min egne feil. I så fall: se fram til ny blogpost i 2016. Det er selvsagt også en sjans for at jeg bare ikke husker feil jeg har gjort de siste årene. Hukommelsen min er grovt dysfunksjonell. Mye mulig at vi snakker demens her.

Grunnen til at jeg drar fram historier som dette nå er selvfølgelig at det er på tide å lage fosetter for det nye året. Dersom jeg hadde lært av mine egne feil ville kanskje nyttårsforsettet mitt blitt -ikke være morsom på andres bekostning. Men hva skulle jeg da brukt tiden til? Her er mine nyttårsforsetter fo 2007:

1. Arrangere minst ett cocktailparty
2. Invitere venner hjem på kaffe eller middag minimum en gang i måneden
3. Være mer sammen med Kostas og Alvis (tantebarn)
4. Omprioritere - Fredriksen skal prioriteres høyest, så venner og familie og dertter jobben. (Altså omvendt av hvordan det har vært til nå)
5. Se mindre tv
6. Lese mer
7. Begynne å Mastergraden
8. Bli flinkere til å si nei til ting jeg ikke har lyst til
9. Gå i teater
10. Gå lange turer og bli sylslank og fin

Godt nyttår alle sammen!

Sjakk matt

Ikke alle har like mange ressurser å slåss med som meg selv, nettverk, penger, utdanning - det er en hard verden. Når jeg innimellom tar på meg indignert-forbruker-minen er det fordi jeg føler meg forpliktet til å stå på for andres rettigheter like mye som for mine egne.

I dag har jeg kjøpt meg ny mobiltelefon, en Sony Ericson w810i walkmanphone (tror jeg). På reklamen står det at abonnementet chess gold er gratis og at telefonen du får med på kjøpet koster 599kr. Da jeg gikk inn på chess sine hjemmesider og bestilte vidunderet endte jeg likevel opp med et minimumsbeløp på 1990kr. Godt gjort for et gratis abonnement og en telefon til 599. Årsaken skal visstnok være fakturagebyr og innmeldingsgebyr - for å nevne noe. Hva verre er: skal du kjøpe denne telefonen må du gjøre det på avbetaling, og da kommer det noen andre gebyrer i tillegg. Det hjelper ikke om du har alle penga med en gang - hvis du ikke går med på avbetalingsplan kan du bare drite i å kjøpe deg telefon av Chess. Den årvåkne leser har kanskje tolket meg dithen at jeg i avsky over Chess sin lugubre markedsføring kansellerte bestillingen min umiddelbart? Feil. Da jeg sjekket prisen opp mot andre utsalgssteder viste det seg at Chess uansett lå 500 kroner lavere på denne modellen enn andre nettsteder. Så da blir spørsmålet som følger: Dersom du i utgangspunktet kan levere produktet billigere enn ALLE konkurentene dine - er det noe vits i å irritere kundene dine mer enn nødvendig ved å lyve? Der fikk dere noe å tenke på, jækla rotteselskap.

Kan det være podagra?

Jeg er kommet i en alder der vondter (og særlig mine egne) er mitt favoritt samtaletema. Jeg strides mellom intellektet - som forteller meg at jeg ikke kommer til å bli invitert mange steder dersom jeg fortsetter slik - og følelsessenteret som sier JA JA JA MER OM MIN EGEN HELSE!
På julaften ropte jeg alle de styggeste ordene jeg kan høyt ut i rommet da jeg moste høyre peketå mot en dørstokk. Det verste var i og for seg ikke smertene, men at jeg ikke har kunnet gå i høye hæler og dernest ikke i de fine kjolene jeg har pakket i kofferten etter ulykken. (Kan ikke gå i joggesko og kjole.)

1. juledag våknet jeg opp med en enorm gomme! Der venstre visdomstann en gang sto (jeg fjernet alle fire samtidig, og det skal jeg fortelle om en annen dag.) var det nå bare en chunk av dunkende ... gomme. Jeg tenkte som så at dette kan jeg bære meg litt over, men at det nok går over av seg selv. Så feil kan man ta. Jeg ser nå ut som om jeg har downs syndrom i halve fjeset. Jeg er hoven fra halsen til øverst på hodet, kjeven henger ned og øyet er dobbel størrelse, pløsete og skummetmelkfarget. Det er stygt og det er vondt.
Ikke minst er det hekkans ubeleielig å være rammet av slike ulykker en uke før jeg skal på snowboardferie til Italia med min kjære.
I lengsel etter en sykemelding spurte jeg min mor om det kanskje kunne være kusma, men hun svarte at jeg jo har hatt kusma før. Så ble jeg altså nødt til å innrømme at jeg ikke hadde kusma da Bergljot og Ørjan gikk rundt med bolletryner. Jeg hadde behov for oppmerksomhet. Det er en ærlig sak.

Kl 12.45 tropper jeg opp på tannlegekontoret for å få fotografert elendigheten. Jeg er paranoid og hypokonder. Jeg har dødsangst. Stakkars meg. Men jeg har i alle fall noe viktig å snakke om.

Årsberetning

Jeg har latt meg inspirere av Berenike og kjenner at tiden er inne for å skrive en årsberetning om Frk Frekkesens gjørner og ladner i 2006.

Avrusning - har foreløpig ikke vært på avrusning, men etter en del fyll og fanteri den siste måneden ser jeg at dette absolutt kan komme på tale neste år.
Blogging - skrev min første bloggpost i juni, og her sitter jeg fremdeles
Canazei - mitt vinterparadis i Italia - opplevde forferdelig ulykke der i mars som jeg aldri kommer til å glemme, og som minte meg på hvor skjørt livet er, og at man må leve det hver dag. (Til tross for dette prioriterer jeg ofte meningsløse aktiviteter som jobb og sløving framfor det som er viktig for meg)
Donasjon - donerte bort en nyre i mars
Eplekjekk - ja, jeg er eplekjekk. Noe galt med det kanskje?
Frieri! Visst Fanken! (En annen kandidat på F var fotball-vm)
Godis - har spist så hekkans mye snop i år at du vil ikke tro det!
Hege - en av mine yndlingskollegaer gjennom 6 år valgte å pakke stresskofferten og dra videre til nye eventyr på østlandet
Ipod - Hva skulle jeg gjort uten den? Jeg simpelthen elsker Ipoden min!
Jordbær og lime-drikk fra Brämhults - verdens deiligste drikk. Må ha det - bare må ha det
Kostas og Alvis: fantastiske tantebarn!
Løvekvinnen - Fosnes Hansen har gitt ut ny deilig bok!
Mobiltelefoner - tre stykker har jeg hatt i 2006, bare fordi jeg ikke klarer å passe på tingende mine! Og nå skal jeg pikede kjøpe meg en ny!
Nupper - hvem har oppfunnet nuppene? Det skulle vært skuddpremie på den jævla gjøken!
Obligatorisk - jeg er for obligatorisk husmorskole, gjerne slik alle gutter må avtjene verneplikt.
Pilgrimsreise - måtte avlyse Palestinaturen pga bomber og granater - men var nå i Portugal i sommer, og det var fint
Quo Vadis - Hva skjera Baghera? Ikke en dritt, Brad Pitt. Ikkeno Balloo, Ingentin Tingeling,
Rosenborg - landets beste fotball-lag vant eliteserien igjen!
Sommerfest hos Påskeharen - skulle vært (og var for alle andre enn meg) årets begivenhet, men ble ødlagt av matforgiftning og påfølgende oppkastrier
Tonis - annen kjær kollega som har forlatt meg
Usannt - det med nyren var bare tull og tøys, men alt ved D gikk det opp for meg hvor jækla mainstream dette året har vært
Vinterferie i Kitxbûhl - januar 2006 - svigers spanderte!
Wedding-planner - skulle gitt mye for å ha en slik.
Xboks - ønsker meg xboks til jul i år også, men noe sier meg at jeg ikke får en. Depp depp.
Zulu - Pippis pappa er ikke lenger en negerkonge, for mørkhudede kan føle seg tråkket på av slikt. Husker ikke helt hva han er nå, afroamerikanerpresident kanskje. Og fra nå av vil jeg ha meg frabedt at noen kaller meg hvit - Hvit Arisk Protestant fra Fy-fylket, skal det være.
Ærlighet varer lengst -ordtaket som skulle brukes først i en bloggpost om ord og uttrykk som må dø. Et annet som skulle brukes - Helaren er ikkje betre enn stelaren. Alle vet at det er tull.
Ønnik - det påstås at det er UT med g-strengtruser. Hvem er det som bestemmer slikt? Til tross for at Rållserau kaller stringtrusa for djevelens høygaffel syns jeg det er det mest komfortable undertøyet.
Ånnas - først og fremst: 2006 har vært preget av alle ÅNNASANE som virrer rundt


Kjære venner og uvenner - god jul og godt nyttår!

Democrazy

Noen ganger er det helt umulig for meg å komme på noe å blogge om. Andre ganger er det tema som er så soleklare at de nesten byr meg litt i mot å skrive om. Dagens tema er av sistnevnte art. Det gjelder FRP, og nermere bestemt å drikke alkohol før man taler fra landets viktigste talerstol. Carl I Hagen - mannen som for et halvt år siden gikk inn for å forby dongriklær på stortinget- nektet å kommentere saken til TV2 - men JEG kommenterer gjerne!

Nå har det seg slik at ansatte hos oss i Skavanker kommune ikke har lov til å være beruset på jobb. Slumper de til å være det likevel får de først en advarsel, før de får sparken dersom det gjentar seg. De fleste av de 7 000 ansatte i kommunen er til en hver tid edru på jobb, men det vil være naivt å påstå at det aldri har forekommet at en kommuneansatt har vært berusa på jobb. Jeg tipper at det finns andre bedrifter der rusing i arbeidstiden er enda mer utbredt. Da jeg gikk på videregående hadde vi en lærer som var svingstang rett som det er, han var like fullt en god lærer. I stedet for å himle med øynene når vi snakker om Sandberg skal vi kanskje være glade for at FRP gjør sitt for å speile befolkningen? Skattesnytere, heimebrennere, trygdemisbrukere, fetisjister av ulik art - de folkevalgte skal også ivareta disse gruppenes interesser.
Storsjarmøren Søviknes fra Os fikk en smekk fordi han tafset på en 16 år gammel jente, og alle trodde det handlet om en kåt gift frper som så sitt snitt til å få seg en omgang i høyet med en småjente. INGEN forsto at Søviknes slo et slag for demokratiet - for at alle velgere som sikler på smårips skal føle seg representert i politikkens høyborg! Hvorfor må folk alltid være så fordomsfulle?! Stem FRP - for mer action og fleire løgnasar inn på tinget!

Venner

Horst Tappert

Bonnie Tyler

Smokie

Rainmakers

Kikki Danielsson

Lill-Babs

Chris de Burgh

Norgesvenner alle sammen. Men hva betyr det egentlig? Føler vi oss beæret over at c-kjendiser ikler seg Toska-kofte og sier Jai alsker Nårge, de nårske jantene er de most beautyful in the world! Eller kan dette betegnes som TOSKASKAP? Vi vet alle sammen at disse liker Norge fordi vi er de eneste som liker dem. Og egentlig er det ganske merkelig at vi ikke er en mer attraktive når vi tross alt er verdens rikeste, god i sport og med vakker natur. Jeg ser ingen annen forklaring enn at det er personligheten vår som holder andre unna.
Det er ikke bare bare å skaffe seg nye venner. Selv vil jeg gjerne være venninne med Eli Hagen, Mette Marit og Anne Kath Hærland, uten at de noen sinne har vist noe interesse for meg. Så får vi bare finne oss i det - vil vi ha en Norgesvenn får vi ta til takke med en overvektig, brillebefengt pølsetysker selv om vi ville foretrukket en engelsk, supersexy Daniel Craig. Ellers kan vi si - heller viggo venneløs enn venn med vemmaser.

Glade jul, heng i og pul

-Nå høres du ut som en barnløs sosionomkjerring på over 30! Det er min gode venninne som sier det. Hun med jobb i det private næringslivet, tre barn og et plettfritt hjem. Vi sitter på kafè. Jeg har nettopp klaget over alt jeg hater med jula, og min venninne har påpekt at jeg har klare fellestrekk med Prusiluskan, Pippis barnevernkurator. Jeg forstår såpass at det ikke er et kompliment. Som seg hør og bør har hun sendt meg julekort for flere uker siden, der hele familien er avbildet sittende på et saueskinn foran peisen. Det henger på kjøleskapdøra, sammen med et utall andre kort i samme sjanger. Odin og Trym på nissens fang. Aurora på gyngehesten. Lotta på trestubben. Unger jeg ikke har sett siden forrige julekort. Bakpå stå det kanskje en liten hilsen fra oss i Storbakken eller God jul og godt nyttår, håper vi møtes oftere i 2007! Jeg har aldri forstått om det er påkrevd å sende kort tilbake, til tross for at de fleste vennene mine bor innen en radius på tre kilometer. Ved siden av alle de smilende barnefjesene henger oppkopierte brev som beskriver hverdagslivet til familien Jensen og Hansen i detalj. Ferien i år gikk itl Kroatia. Far har byttet jobb og mor har gått på kurs i prydsøm. Grandtante Astrid har hatt en lei blærekatarr men er på bedringens vei. Og jeg vet at det bare er snakk om dager før innboksen på mobilen min fylles av kjedemeldinger med engler, lys og trær. Det er så koselig at det er til å spy av.

På Kvadrat kjøpesenter går venninner i barselpermisjon vogn i vogn. Ungevrælene blander seg med stemmene til Maj Britt Andersen og Bettan - og jeg finner det underlig at dette er de samme barna som jeg ser dypt inn i øynene når jeg skal i kjøleskapet for å hente meg en pils. På bilradioen sier Steinar Lem at vi kjøper for mye, og heller bør konsentrere oss om å være sammen med de vi er glad i. Jeg nikker gjenkjennende og sneier en pensjonist på vei over gangfeltet for å rekke IKEA. Klokken er 21.57 når jeg er ferdig med dagens gjøremål, og jeg napper med meg en boks ferdig pepperkakedeig og en grell lysestake til jobbens julekalender.

Vel hjemme med alle poser siger det inn over meg at jeg aldri vil matche min venninnes standard verken på kakefronten eller på vaskefronten. Jeg får ty til grønnsåpe i små glass bak gardinene og dempet belysning i år også. Og alle juleselskapene jeg skal delta i, fremdeles uten barn (og du må huske at tiden går du blir ikke yngre med åra, og bor du fremdeles i leid leilighet?? og det er da enda godt at du blir gift til sommeren) må jeg bare lide meg igjennom. Play Station-spill skal byttes med dorullnisser. Naboungene skal ringe på døra klokka 08.50 den 2. juledag for å synge Sabeltannsangen iført nissemaske, uten noe særlig innlevelse - for å gjøre seg fortjent til en neve twist. (Man kan ikke gi frukt til julebukkunger lenger). Så får foreldrene deres sove litt frampå. De eldre ungene og fedrene deres skal tross alt kose seg med fyrverkeri resten av romjula. Hvem i helvete er det som har bestemt at jula skal være ungenes høytid?

Borte bra, hjemme best

Her kommer en liten reiseskildring fra mitt tredagers opphold i hovedstaden, der jeg og en hel delegasjon fra Skavanker deltok på en konferanse om rus og ungdomskriminalitet.
Alle flyreiser starter med den helvetes sikkerhetskontrollen. Da jeg kom hjem sist viste det seg at jeg hadde tre lightere liggende i veska, utenfor den gjennomsiktige plastposen. Det betyr at jeg faktisk kunne sprengt dere i lufra selv om vi alle sammen hadde stått 25 minutter i kø først. Jeg gjentok bedriften også denne gangen, stappet noen ting i plastposen og lot resten flyte fritt i veska. Ble jeg stoppet? Nei. Min kollega Zara (som egentlig heter noe helt annet på Z, relativt likt en tidligere kvinnelig terrorist, og som derfor bør gås nøye etter i sømmene når hun skal ut og fly) måtte imidlertid kaste trantablette sine, fordi de så flytende ut på gjennomlysingen. Gutten bak meg - en 8-åring som skulle til besteforeldrene i utlandet - måtte kaste nugatti-tuben sin, selv om den var uåpnet. Selv om han ba pent om å slippe, og fortalte at Nugatti er det eneste han liker å ha på skiva. I søppelet med tuben. SÅ kom jeg til å lure på følgende: hva gjør de med alt det vi passasjerer (KUNDENE - eller de potensielle terroristene, om du vil) må kaste fra oss? Er det så lurt å ha åpne boss-spann stående med en masse sprengstoff i? Selv er jeg ikke så god i kjemi, og vet ikke helt hva som må til for å få til en eksplosjon - men hva om jeg kastet en fyrstikk nedi boss-bøtta, slik at liksom-colaen og liksom sjampoen og liksom Nughattien - som i virkeligheten er eksplosiva - tok fyr? Det ville jo ha mye større effekt enn om jeg bare fikk fyrt av min egen cola-light-bombe inne på flyet!? Jeg vet at jeg har blogget om dette før, men i og med at jeg har flydd en del i høst klarer jeg ikke å slippe temaet.

Neste del av en slik reise dreier seg om hotellet. Vi hadde fått oss rom på Thon Astoria, og jeg tipper at det er siste gangen vi bor der. Det er første gang jeg har bodd på et rom så lite at nattbordlampen opplyser hele rommet. Zara har klaus, og da jeg kom forbi rommet hennes første dagen sto døra hennes åpen fordi hun ikke orket å lukke den. Som på alle Thonhoteller er det strengt forbjudet å dusje med baderomsdøra åpen, ettersom brannalarmen kan gå av. Sabotøren i meg hadde veldig lyst til å dusje med døra åpen likevel, men det er jo ikke noe særlig å bli evakuert i nettoen - så jeg lot være. Det er så himla typisk Norge - en gigantisk kjede med ikea-bilder på veggene, minimal service og leirskolepreg.

Når sosialarbeidere reiser til andre byer er noe av det viktigste å kunne drikke mye øl uten å bli sett av klienter. Dette gjelder også når du er på tur i anledning rusforebygging. Det er helt utenkelig å la være å drikke alkohol. Denne gangen slo Zara virkelig ut håret, hvilket tydeliggjorde hvor lytt det var mellom våre to hotell-rom. Alt før jeg sto opp dagen etter visste jeg at hun var kjempedårlig. Når du ikke er helt i form selv hjelper det ikke å måtte forholde seg til andres brekningslyder. Det ble en strabasiøs dag for stakkars Zara.
Det beste med å dra på dyre konferanser i Oslo er å komme hjem, trygg på at du kan like mye som alle andre og jobber i en virksomhet som gjør en vel så bra jobb. Samtidig som du vet at ditt eget hjem er mye bedre enn et hotellrom til 800 kroner natta, og ikke ville vært noen andre steder enn i senga di. Og at det regner og er gråvær i Skavanker - og at det er like dårlig i Oslo. Borte bra, men hjemme best.