fredag, juli 27, 2007

Englefjas


Prinsesse Berta Louise har stått fram som synsk, og nå skal hun starte skole for å lære andre å snakke med engler. Hele kongeriket er i akutt krise, og det er de kristne som reagerer heftigst. Er det bare jeg som syns det er et tankekors at jesusfansa nekter å tro på åndelige greier?

tirsdag, juli 24, 2007

Rånere er også mennesker, og så?


I går hadde en av landets tabloidaviser følgende overskrift i nettutgaven sin: Rånere er også mennesker. Jeg reagerte med umiddelbar fnising, for jeg har aldri hørt noen påstå noe annet - og overskriften er av den grunn alldeles meningsløs. Min neste tanke var at jeg har lyst til å omformulere setningen noe og sette den på trykk her i mitt eget lille tidsskrift: RÅNERE ER NOEN HELVETES IDIOTER!!! Når politiet lar ungdommer stå i kø på en trafikkstasjon til klokka halv fem om natta på for å få tatt en teknisk kontroll, i stedet for å som normalt gi en innkalling, kan det virke som man skyter en smule over mål står det i artikkelen i Klagbladet nett, som argumenterer for likhet for loven og respekt for rånerne. Men er det ikke det rånerne lever for? Å kjøre/ stå i kø sammen med alle de andre rånerne? Helst midt på natta? Da er det vel full klaff at politiet kan få gjøre jobben sin samtidig? En østlandsby har valgt å stenge ei gate i sentrum for bilkjøring nattestid, fordi beboere i området sliter med nattesøvnen. Og hvordan reagerer bilfolket? De oppfordrer til dekkbrenning og annen ordensforstyrrelse. Frk. Frekkesen er opprørt! Hvorfor skal vi ha likhet for loven? Skal jeg som ALDRI gjør en flue fortred (bortsett fra at jeg slenger med leppa i tide og utide) bli behandlet slik som disse dongrikledde bensinluktende skadedyrene? Nei takke meg til. Stupid is as stupid does, som Forest Gump sier. Og med dette har jeg gitt mitt samtykke til at politiet kan trakassere rånere. Selv om de også er mennesker.

onsdag, juli 18, 2007

Vær sær

Fjernsynet vårt har gått i stykker. Så i dag har jeg strikket på en genser til Torleif (gutten til Marita), hørt på barnetimen for de minste på NRK p1, og ynket meg fordi jeg er så støl i lårene etter trening på mandag. Og det er faktisk alt. Det ble plutselig logisk for meg hvorfor gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende har steget i takt med teknologiens utvikling: før laget & oppdro man barn fordi det generelt var drepende kjedelig å være hjemme.


Og så har jeg ledd av denne vitsen som ble fortalt på P4 i dag:
Den ene sauen til den andre: jeg lurer på hva slags vær vi får i morgen.
Tog du an?

tirsdag, juli 17, 2007

Protest!


I går så jeg noe hysterisk morsomt på EnErKå-lokalen. En kunstner er i harnisk etter at kommunen ikke vil gi støtte til en bok han har lyst til å lage. Han bannet og svertet og lirte av seg forbannelser rettet mot de kommuneansatte. I protest gir han nå bort alle bildene sine gratis, og målet er at han skal gå konkurs og legge ned dagen før Skavanker blir Kulturstorby i 2008. I tillegg skal mannen slutte å male bilder av gamlebyen, nå er det bare jærstrender som teller!


Noen burde fortelle maleren at man ikke nødvendigvis må gå konkurs for å legge ned driften. Mon tro om han gråter og angrer seg i dag? Kanskje han tenker " det e jo ganske løye å var sånn lokale kunstnar, ka ska eg nå finna på itte eg har sagt på tv at eg ska slutta å mala?"


Jeg tror egentlig ikke Herr Kommune bryr seg så mye om slike protester som dette. Men media elsker det. Også jeg, da.

søndag, juli 15, 2007

Sol & sommer


Sommeren har kommet til vestlandet. 13 celsius og regn får barndomsminnene til å strømme på. Time på time med repriser på tv. Hyttetur med mor og far og verdens mest irriterende lillebror. De helvetes byungene, med levisbukser og mascara og hår klippet av ordentlige frisører. Postkort fra legoland. Følelsen av nummen rumpe som treffer doringen når du omsider får vrengt av deg regnbuksa og satt deg nedpå, og påfølgende ryggsmerter etter endt arbeidsdag i jordbæråkeren. (Nå for tiden er det bare så vidt polakkene gidder å plukke jordbær, unger har ikke vært i åkrene på 10 - 15 år. Og det klages på polakkenes håndhygiene, men jeg vil gjerne påpeke at det i alle fall ikke var bedre da min jordbærplukkekarriere var på topp.)


Hvem er det som sier at alt var så mye bedre før? Det er rene skjære vitsen - den norske sommeren er like bedriten som den alltid har vært, men nå er vi det minste gamle nok til å kjøpe vårt eget øl.

tirsdag, juli 10, 2007

WAX ON - WAX OFF


Jeg har gått til det skritt å vokse beina. Da jeg kom på Kun Skinn klinkk ble jeg informert om at jeg var heldig som fikk noen behandling i det hele tatt, fordi de hadde dobbeltbooket. Jeg var sur og lei og svarte syrlig at det bare skulle mangle at jeg slapp til når jeg vitterligen hadde bestilt time og i tillegg hadde fått bekreftende sms tidligere på dagen. Nå har jeg lært. Du kødder faen ikke med mennesker som kort tid etter skal stå over deg med glovarm voks, mens du selv ligger i trusa med stumpen i været og fjeset ned. Familien min er ikke akkurat kjent for kraftig hårvekst, og hudpleiersken spurte meg iltert om hvorfor jeg kom tilbake kun en uke etter siste voksing. Jeg bedyret at jeg ikke hadde barbert leggene på to uker, og at jeg aldri har vokset dem hos Kun Skinn før. Dette kjeklet vi om i to-tre minutter, før hun kleiset på varm voks med noe som lignet en baufil. Riktig grundig var hun, det store gnagsåret jeg pådro meg på mandag fikk seg også en kladeis voks, før damen resolutt klasket en lerretslapp over og reiv av så skorpe og blod skvatt veggimellom.
Da jeg trakk visakortet sa hun og ikke kom tilbake før håret har vokst skikkelig ut!
Slapp av damen, jeg kommer aldri tilbake.

mandag, juli 09, 2007

Flere byer i Belgia


Belgia er et underlig land. Man kan kjøre igjennom det på et kvarter, og når det omtales i media gjelder det stort sett pedofili. Befolkningstettheten er så høy at man ikke kan annet enn å undre seg over hvor de gjør av alt avfallet. (Her hjemme har vi i det minste milevis med skau og fjord å fylle søppelet i.) Framover tror jeg jeg vil holde meg unna belgiske delikatesser som Gordon Bleu og Roqefort.

fredag, juli 06, 2007

Musevisitt


Kl 10.56 tikket følgende sms inn på mobilen min:


Har hatt en urolig natt med katt og hundegnål. Jeg tok ansvar så patriarken skulle få sove. Han våknet uthvilt og gledesstrålende. Hadde drømt at en dame hadde vært ualminnelig interessert. Ei dau mus lå ved senga hans så jeg fikk spurt om den virket kjennslig. Da jeg skulle plukke den opp for den innunder. Den var bare skinndau må vite. Men siden jeg er en musejeger av rang hentet jeg riva og vips hadde jeg henne. Ga henne en overhaling hvorpå hun lovet å aldri spøke i drømmene hans mer. Han var bare glad til.

Ettersom jeg ikke har fått avsenders samtykke til å gjengi teksten vil jeg ikke avsløre hvem meldingen kommer fra. Jeg nøyer meg med å konstatere at vedkommende burde hatt sin egen blogg, den tror jeg ville vært svært lesverdig.

onsdag, juli 04, 2007

Hurra for dronning Sonja!

Jeg er helt utslitt etter en dag med motstridende følelser innabords. Dronningen har bursdag og i den anledning har vår lille by blitt snudd opp ned - det er rent og pent i gatene, og politiet har myldret rundt sentrum som maur rundt ei maurtue. Litt besynderlig er det at 100 uniformerte politimenn har tid til å patruljere midt i fellesferien, til tross for at politiet ikke har en eneste tjenestemann å avse når fjortiser røyker hasj og stikker hverandre med kniv. Nu vel - jeg har hørt at det er så utagerende fester når kongelige fra inn- og utland feirer bursdag, så det er kanskje grunnen.

Selv troppet jeg opp på kaien i morges for å se kongeskipet, Full av nasjonalromantiske følelser, og helt fri for sarkasmer, sto jeg der i regnkåpa mi og ventet på at de skulle komme på land. Og jammen santen fikk jeg lønn for strevet, for kongehusets strammeste karer, Ari og Håkon, smilte og vinket til meg og de to kollegaene mine. Det var fint. Jeg ble lei lenge før dronningen selv kom ut, damer på 70 er da heller ikke noe stas å se på, så det var greit.

Resten av dagen har vært et hekkan. Jeg har kontor like over veien for lunsjlokalet til dronningen, og politiet har stanset all trafikk i området. Noe som passer jæklig dårlig når du farter inn og ut av kontoret med bil. Etter å ha kranglet med en politi om hvorvidt jeg burde få kjøre inn eller ikke, der han avslutningsvis stirret 30 cm over hodet mitt og sa eg handle på ordre. Me mindre du e politi eller ambulansesjåfør kåmme du ikkje forbi holdt jeg på å klikke. Så da min kollega, som tilfeldigvis hadde vært lærer for samme politi på ungdomsskolen, rolig parkerte en annen av våre tjenestebiler midt i gata bak meg, låste bildørene og gikk de siste 50 metrene til kontoret, kunne jeg ikke annet enn å smile for meg selv.

Jeg syns synd på de kongelige som må høre på korps i hver eneste by og grend, og som må smile og vinke til journalister, politifolk og andre skrullinger. Selv er jeg fornøyd med å være en sosialarbeiderdame med bondegener, og snart er jeg gift også. Livet er fint

mandag, juli 02, 2007

poppis på facebook


Egentlig hadde jeg tenkt å forbigå facebook-bølgen i stillhet - men sommertid er agurktid, og noe skal man jo skrive om.


1 million nordmenn kan ikke ta feil - nettsamfunn gjør deg mer sosial skriver Dagbladet i dag, og jeg brekker meg gjentatte ganger vel vitende om at dersom jeg i det heletatt HAR lesere, så kan du ta deg et fast tak i rævva på at de har kastet seg på Facebook-kjøret.

Jeg ville før tatt opp igjen bruskorksamling som hobby før jeg begynte å samle venner på facebook. Selv har jeg brukt store deler av livet til å kvitte meg med gamle bekjentskaper, og jeg skal innrømme at dette i perioder nærmest har gått av seg selv. Jeg kan ikke begripe hvorfor jeg skulle samle disse i et eneste stort dåsemikkelnettverk på verdensveven. Jeg har skjønt at noe av det beste med å være på facebook er å bli "påoka" av andre. Skulle jeg ha lyst til å dytte borti noen så gjør jeg det.

Facebook-brukere er annenrangs mennesker. Mennesker som er redde for å gå glipp av noe, redde for å gjøre noe annet enn flertallet, mennesker som ikke tenker sjøl.
Og vil de beholde meg som venn/ kollega/ bekjent bør de i allefall la være å gnåle øra mine fulle om hvem som har sagt hva om hvem på facebook når vi møtes.
Les en bok. Skriv et brev. Gå på kaffebesøk. Hva som helst annet enn å kaste bort tida på facebook.

Det var deilig å få det sagt. Diss meg på facebook hvis du ble slapp i mulen, der kommer jeg garantert ikke til å lese om det.