Kostas og Laffen sier det de mener

Noe av det verste jeg vet er barnslige drittunger. Det eneste verre jeg kan tenke meg er veslevoksne drittunger. De som tror de vet alt og preiker miljøvern og anitrøyking. Når de blir store skal de bli skattefunksjonærer eller jobbe i ett eller annet departement. Takke meg til toerbanden min - Kostas og Laffen, to fryktløse banditter på snart fem. Da de andre barna ropte "Hurra fårr søtta mai!" på nasjonaldagen gaulte Kostas "hipp hipp Kraken!!!". Kostas gir blaffen i uskrevne normer og erklærte rett som det var at "eg elske tattar!" lenge etter at han var for stor til slikt. Og da alle besteborgerlige barn satt musestille i sitrende forventning før sceneteppet på Pluttoplettipatt gikk opp sist søndag, ja da satt Laffen med pekefingern plantet i nesa og ropte"eg elske snått!!!" Det er gutta mine, det! Ordentlige unger som vet hva de liker!

MANGE gutter og menn, og også en del kvinner, er fascinert av bryster, men guts til å si det til hvem som helst - nei det har de ikke. Og hvem er ikke enige i at det kan være godt med noe salt i blant?

Bob bob

Jeg sover dårlig for tida. Noe er i gjære. Det er stille før stormen. Tidlig på 90-tallet ble bob-miljøet spådd økning i både omfang og aktivitet. Hva er det de driver med? Hvilke ondsinnede planer har de, og når skal disse settes ut i livet?

lurt

På en kafè i sentrum sitter Vivian, Frk. Frekkesen, Margit og Margits lille sønn Tore.

Frk. Frekkesen: Ska du på julabordet?
Vivian: Ja.
Frk. Frekkesen: Ka ska du ha på deg?
Vivian: Vet ikke. Dua?
Frk. Frekkesen: Eg vett ikkje. Kanskje eg ska gå naken
Vivian: Med sukkertøy i baken?
Frk. Frekkesen: Hæ?
Vivian: Med sukkertøy i baken?

Dette er ikke tatt fra et Jon Fosse-stykke, men foranledning til en deilig diskusjon vedrørende hvorvidt uttrykket "naken med sukkertøy i baken" virkelig finnes, eller om Vivian er blitt grundig lurt.

Halloween

I anledning Halloween spurte en radioreporter tilfeldig forbipasserende hva de er redde for - en av dem svarte "Jeg er redd for FRP". Det fikk meg til å tenke på at vi jammen ikke har mye å være redde for her i landet. Selv er jeg redd for slanger, men risikoen for å møte en er heldigvis minimal.

Og så er det FRP. Som jeg støter på overalt og burde være redd for, men som jeg ikke klarer å ta alvorlig. Du har for eksempel FRP-ordføreren i Fredrikstad som er avbildet i en Bandidos-genser, men hardnakket påstår at bildet er manipulert. Hva er verst for en ordfører - ha på seg en genser som er politisk ukorrekt og beklage det etterpå - eller lyve til folket for å redde si ega politiske rævv?

Jeg er ikke redd for FRP. Jeg er redd for det norske folket. 100 idiotpolitikere kan jeg leve med, men at 20% av den norske befolkning støtter dem - se det er verre.