Halloween - knask eller knep?

Så er det halloween igjen. Nok en merkedag oppfunnet til glede for handelsstanden, Karius & Baktus, og alle jatteforeldrene i dette og andre land.
Hvorfor skal jeg måtte kjøpe godterier til naboungenene for å slippe å få huset mitt ned-egga? Er dette virkelig noe vi vil lære barna våre - at man kan gjøre hærverk dersom man ikke får det som man vil? Hvorfor kan ikke heller nabounga bruke lommepengene sine på blomster til meg for å slippe å få seg en tupp i rævva? Det aner meg at jeg preges av at jeg er over 30 og barnløs, kanskje er jeg bare gammal og sur. Selv tenker jeg at det kan være riktig fint å være voksen når man får barn, kanskje man da har rukket å tenke igjennom hvilke verdier man vil overlevere til barna sine. Øyvind Kvello (en forsker jeg har møtt noen ganger) har spurt relativt mange hva de ønsker å oppnå som foreldre, og har fått et unisont svar: "vi ønsker bare at barna våre skal være lykkelige". Kvello sier at det er vanskeligere å få et svar når han spør HVA som gjør barn lykkelige. Ting? Besøk i fornøyelsesparker? Snop? Å delta på ballettdansing, kickboksing, drama og kor? Jeg er oppriktig bekymra for at vi voksne kjører framtida i grøfta. Jeg er redd for at vi har helt feil perspektiv på LYKKE. Barn har ikke kompetanse til å ta de riktige valgene for seg selv, det er bla derfor de er utstyrt med foreldre. Barn er avhengige av at de voksne kan ta gode valg. Så dersom du som leser dette er en slik jatteforelder som ikke helt vet hva som skal til for at barnet ditt skal bli lykkelig, og heller trykker på med godis, reiser, fritidsaktiviteter, mobiltelefon, data, mp3 osv - her er noen stikkord:
Tilhørighet. Bli elsket for seg selv og ikke for prestasjoner. Bli lyttet til. Grenser. Følelsen av å være viktig. Mestring. Kvalitetstid er et dustebegrep oppfunnet av voksne med dårlig samvittighet.

Sosionomkjerringa har talt.

... og bare drit i å tigge snop hos meg i kveld, ellers blir det smekk...

Terror

Tidligere i uka var jeg en liten snurr innom Oslo for å lære noe vettugt om hvordan det er å vokse opp med en psykisk syk forelder. Da jeg prøvde å gå gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen for tredje gang, UTEN mynter, UTEN klokke, UTEN sko, slo det meg: Hvis jeg noen gang skal bedrive terror så skal jeg la bomba gå av AKKURAT i det jeg går gjennom helvetesportalen. Ettersom køen beveger seg i sniglefart er jeg forsikret om at like mange må bøte med livet som om jeg sprenger en flyvemaskin. Og tar jeg med en securitasvakt eller tre i samme rennet - rein bonus. Jeg syns sikkerhetskontroller er aggresjonsskapende, og i neste omgang tror jeg derfor ganske sikkert de kan forårsake mer terror. (Høna-eller-egget-syndromet.)
At alle millionene mennesker som er ute og flyr må stå en halv time i kø hver fordi noen hundretalls sprenges innimellom er like logsik som om alle bilister på motorveien skulle promilletestes ved bomstasjonene. Det dør da vitterligen langt flere i rus-relaterte trafikkulykker enn i flykrasj.
Nei, sanne mine ord - den terroristen som gidder dra med seg sprengstoff ombord på et fly er riv ruska gal. Jeg vil heller anbefale terrorister å ta med seg bomba si på venterommet på legevakten, for der får du sitte i timevis uten at noen bryr seg.

Som vanlig er alt USA sin feil. USA som kaster folk i fengsel uten dom og som avlytter telefoner over en lav sko - for å ta vare på demokrativet.
Det var forresten BH-spilene som peip i sikkerhetssjekken. Tipper tyttebærpolitiet pusta letta ut da de skjønte at jeg ikke hadde bomber i BHen likevel.

Snill eller smart?

Da jeg var liten sa mor alltid at jeg var så snill. Det var bare tøv, jeg var ikke snill - jeg var bare smart nok til å vite at det lønner seg å framstå som snill. Du må nesten være autist med spesialinteresse for astrofysikk om noen skal kalle deg smart når du er i alderen 3 - 15 år . Det er liksom ikke noe stas å omtale barn som smarte vesener. (Det vil si - mens barn er virkelig dumme og hverken kan kle seg selv, lage sin egen mat eller lese en bok - DA skryter foreldrene over at gullet er tidlig ute med å snakke, eller med å gå, for den saks skyld. Som om det spiller noen rolle? Alle barn lærer jo å gå til slutt.) Det er synd på barn som ikke skjønner at de skal late som de er snille, og på barn som ønsker å være snille, men som ikke får det til. Aller værst er det imidlertid med de barna som virkelig er snille. For i det lange løp tjener du ikke en dritt på å være snill. Ingen lytter til ros som kommer fra et snillt menneske, og få tar baklengs salto fordi de får være med den snilleste jenta hjem i 9. klasse. Skryt fra en slem person setter seg i minnet for evig og alltid. Og vi jubler når bøllefrøet i klassen gidder å snakke med oss i mer enn to minutter. Er du en snill tenåring kan du banne på at du må dele rom med den treigeste i klassen på leirskolen, og likeledes være på gruppe med ennå flere treiginger i O-fag. Læreren bruker ikke tid på å legge en strategi for hvordan du skal lære mer, eller trives bedre i klassen. Du blir ikke invitert på fester, samtidig som du ikke blir hersa med i den grad at du gjør opprør og blir en vinner på videregående. En snill tenåring er en ubetydelig tenåring.

Det eneste som er værre enn å være en snill tenåring er å være en snill voksen. Det er skikkelig uhipt. Snill = dum når du er 30. Å være 30 handler om å skaffe seg de mest trendy møblene, de mest suksessfulle vennene og å klatre på karrierestigen. Når du er 30 er det kult å ha t-skjorte som det står BITCH på.
Selv syns jeg BITCH-skjorter er skikkelig tacky, og jeg er ganske tilfreds med min middelmådige karriere, trauste vennekrets og den gamle falma Bohus-salongen. Jeg er tilfreds med å være passe uhip, passe smart og passe snill.

Det er først når du blir gammal at det lønner seg å være snill. Når du kan gi en ekstra hundrings til barnebarnet ditt, strikk bebitøy til en nabo eller lage vafler og få betalt i klemmer. Det er lenge å vente på uttelling. Hvis du snur på det kan det likevel være verdt å vente på - for det er ok å være bitch i tanåra, kult å være bitch på 30 - men å være en bitchy 70-åring - det er toppen av ulykke.

Intet å melde

Når jeg sitter og venter på at inspirasjonen skal treffe meg for nye blogposter surfer jeg rundt om kring på ulike nettsider. VG og Dagbladet har samme overskrift på sine sider - krokodillemannen kunne ha overlevd! En hjertespesialist har gjort verden oppmerksom på at Steve Irwin kunne ha overlevd dersom han ikke hadde trukket piggrokkepiggen ut av hjertet. Og så da? Er dette en opplysning av forebyggende karakter for alle som kan komme til å bli stukket av en Piggrokke? Mennesker som leker med krokodiller fortjener å dø. Det siste Irwin tenkte var sikkert Fuck - a pigrock - how ironic that I`ve played with crocos but got killed by a fish that stung me in the heart!

I dag tenkte jeg at jeg kunne gå på Se og hør sine sider, og i samme stund slo det meg at det er ganske komisk at deres sider må ligge på www.seoghor.no. Se og hor! Da jeg tastet inn nettadressen transformerte den seg som ved et trylleslag til seher.no, og jeg følte meg litt snytt. Selv om jeg nå vet at Farmen-Barbro er singel, og at Trude Mostue raser ned i vekt - har jeg ingenting å melde. INGENTING! Er det dette min favorittforfatter Erik Fosnes Hansen har følt når publikum har hylt etter en oppfølger til Beretninger om Beskyttelse? I 8 år har vi ventet, og i det jeg nesten hadde glemt ham er han her med sin nye bok Løvinnen. Ingen oppfølger riktignok, men likevel. Forskjellen på Fosnes Hansen og meg er at tusenvis av mennesker har ventet på boka hans, mens ingen har ventet på et blognotat fra meg. Fuckedidudelu - how ironic that I make fun of others when noone really cares. Jeg ser ingen annen løsning enn å legge ned hele bloggen.

Hasj og flere koner til folket!

For et par dager siden leste jeg i avisa at Unge Venstre på sitt landsmøte bestemte seg for følgende to fanesaker i tida som kommer: Legalisering av hasj OG å tillate flerkoneri i Norge. Den første fanesaken gidder jeg ikke å gå inn på her, ettersom de fleste som kjenner meg vet hva jeg mener om det - når det gjelder flerkoneri/polygami har jeg imidlertid en del på hjertet.

La meg først si at det er relativt nærlliggende å latterliggjøre De Unge Venstrespirene for i det hele tatt ha valgt disse to sakene, da det finnes saker der ute som kan framstå som viktigere. Det gir likevel mening i den forstand at et parti med så få velgere nok er opptatt av smalere saker enn partier som ønsker å appelere til massene. Dersom jeg skal tillate meg å være litt seriøs midtveis vil jeg si at jeg respekterer Unge Venstre for at de tar opp saken med polygami NETTOPP av denne grunn. UV kan umulig ha så mye å vinne på å fronte saken, samtidig har de da vitterligen et poeng når de sier at det ikke er statens oppgave å regulere samlivsformer mellom voksne samtykkende mennesker. For hvem bryr seg egentlig om Ali er gift med både Marja og Arja? Mulig at Marja bryr seg dersom hun hadde ham først, men Arja visste vel om Marja og kunne ha sagt nei takk om hun ville. Det er forresten vanlig i kulturer som tillater polygami at mannen bor sammen med sin første kone og at hun er sjefskona, så sånn sett er Marja ivaretatt. Dersom Unge Venstre får sin sak gjennom skal du ikke se bort fra at Fredriksen får mitt samtykke dersom han ber om å få ta seg enda en kone om noen år. Hun må selvsagt være tjukkere enn meg, og hun må like å lage mat og holde det rent og pent rundt oss. Skjønner? JEG blir sjefskona, det er som å få en gratis polakk! Og siden det er Fredriksen som har lova gud og hvermann å elske og ære henne så er det ingen som kan tvinge meg til å være grei mot henne, hu er ikke mi kjærring selv om vi deler samme mann. Hvis denne ordningen vedtas i stortinget håper jeg Statskirka umiddelbart setter inn noen litt mer liberale biskoper og prester. Det som provoserer meg en smule er at ingen snakker om flermanneri. Ordningen må gjelde begge kjønn.
I tilfelle noen måtte være interessert kan jeg også meddele at jeg har meldt meg inn i Unge Venstre, og at jeg har sendt inn en del forslag til neste års partiprogram:
* Fjerne lovparagrafen om blotting - fra nå av kan alle være nakne når de vil, hvor de vil!
* Forby kirkesamfunn i storbyer og tettsteder å ringe inn til gudstjenester med høye kvasse lyder
* Vedta noen av de beste lovene de har i USA, som feks:
- Å forby sex med levende fisk (Minnesota)
- Å forby sex med lyset på (Romboch, Virginia)
-Å forby menn å banne under akten, mens kvinner kan tillates å viske stygge ord (Willowdale, Oregon)
(For flere eksempler; sjekk ut www.erotikknett.no - en side jeg fant i det jeg utførte research til denne vitenskaplige artikkelen)
-I Alabama er det ulovlig å ha på seg en løsbart som skaper latter i kirken.
- I Texas er det ulovlig å banne foran, eller kle av seg foran et lik.
- I Michigan eier en ektamann konens hår ifølge loven.
- Lovgivningen i Kansas forbyr harer å skyte fra en motorbåt.
- I Kansas er det forbudt å fiske med bare hendene.
(kilde: www.cel.webby.no)

Dersom noe av dette vedtas vil jeg be dere huske hvem som hadde idèen først.

Helt til slutt: Kjære Boye Bjerkholt (unge-venstre-medlem avbildet i Dagbladet i artikkel om nevnte sak) det er temmelig opplagt at du selv fantaserer om ditt eget harem. Ta deg en titt i speilet og spar deg for nederlaget: it aint gonna happen!

Vær voksen - si opp Planfadderskapet

For noen år siden bestemte jeg meg for å bli voksen, dette innebar i realiteten bare to endringer i livet mitt: 1) månedlige trekk til BSU-konto.
2) Jeg meldte meg som fadder for Plan Norge

I ettertid har jeg tenkt at man ikke bare kan bestemme seg for når man vil bli voksen. Plutselig skjer det ting og tang inni deg og utenpå deg som gjør at du enten føler deg steingammal eller som en drittunge. Jeg har tidligere vært innom fylleangst og søvnrytme. I den siste tiden har jeg i tillegg tatt meg selv i å irritere meg over ny teknologi. Trenger vi virkelig mer teknologi? Har jeg spurt meg selv. Jeg liker Windows 98, jeg. Hva skal vi med en nyere versjon. Jeg innser at dette er svært alvorlig. På den annen side: for en uke siden holdt jeg på å le meg forderva da jeg spurte min kollega Tim om jeg fra nå av kan si timmelibim og timmelibam. Og i ettermiddag - da jeg ble sur fordi Fredriksen skulle ut og drikke vin og ikke være sammen med meg, planla jeg en grusom hevn - nemlig å gjøre så forferdelig mye husarbeid mens han er ute at han kommer til å få dårlig samvittighet når han kommer hjem. Ikke så voksen strategi det heller. Om mulig blir dette enda mer barnsllig ved at jeg etter et kvarters husarbeid la meg på sofaen og så 3 episoder av Sex and the city på dvd.

Egentlig var det Planfadderskapet mitt jeg ville skrive om. Jeg brekker meg når jeg ser at venner og bekjente har planfadderbarna sine i glass og ramme. Har du unger: greit nok - fint at du lærer barna dine at det fins folk som lever under andre forhold og at vi må bidra. Er du over 30 og barnløs MED fadderbilde stående framme: PATETISK! Selv ble jeg ufattelig skuffet da jeg fikk mitt første fadderbarn. Jeg hadde sett for meg en tannløs hjerteknuser fra Mexico, men fikk et fotografi av en 17 år gammel gravalvorlig gutt fra Thahiti. Jeg ble litt skeptisk da jeg fikk et tre linjer langt brev fra en sosialarbeider der han bor, der det sto at gutten ikke kan skrive, men er fryktelig interessert i å høre mer om meg. Hva vil egentlig en 17åring høre om en 30 år gammel tante i Norge? Og hvorfor kan han ikke skrive, når han har gått på planskole i mange år? Jeg la skepsisen til side og skreiv et langt koselig brev om living in the 4th biggest city in Norway, og fikk til svar at gutten nå er myndig og derfor ikke skal ha noen fadder lenger. Den neste gutten jeg fikk het Elisson, er 8 år og fra Brazil og jeg tenkte at dette er gutten sin - som sender tegning av en løve, og allslags! Tre måneder etter at jeg sendte det andre brevet til Ellison fikk jeg brev fra plan om at gutten ikke lenger er med i prosjektet. Vedlagt fulgte et bilde av Jully fra Ecuador. Ut fra mine erfaringer med Plan Norge har jeg tatt en voksen avgjørelse - jeg skal sende mappa i retur. Jeg har en gryende mistanke om at Plan er et skalkeskjul for onde mennesker som spiser små barn. Inntil jeg får sjekket dette ut vil jeg oppfordre alle til å si opp sine fadderordninger. Pengene kan du bruke på brennevin eller spilleautomater.

En buss-sjåfør, en buss-sjåfør

... bør slås ihjel med jernrør... Slik burde i alle fall sangen gå. Onsdag ettermiddag da jeg skulle hjem fra jobb bestemte jeg meg i et svakt øyeblikk for å ta bussen i stedet for å gå. Førstevalget var å bli hentet av Fredriksen, men han satt med arbeid til ørene, og syntes dette var viktigere enn logistikkoppgaver knyttet til sin kommende fru. Da jeg kom bort til holdeplassen viste det seg at det nå er helt andre busser som går derfra enn nr 6. Kolumbusmenneskene driver av en eller annen grunn og bytter om på holdeplassene med jevne mellomrom, uten at jeg helt vet hvorfor. De hadde imidlertid satt opp et skilt der det sto "Buss nr 6 har avgang fra Sigbjørn Obstfeldersplass". Visst vet jeg hvem Sigbjørn Obstfelder var, det var han med Zikk Zakk det regner i dag, og Jeg er visst kommet til feil klode. Han omkom visstnok på fottur i Hjellelandsheiene. Etter å ha gått gjennom denne informasonen i hjernen min måtte jeg bare konstatere at jeg ikke kunne bruke den (informasjonen) til en pøkk. Jeg ante ikke hvor Sigbjørn Obstfelder sin plass er. Jeg spurte 4 tilfeldig forbipasserende, hvorav en mente det var ved Magasin Blaa, en trodde KANSKJE det kunne være ved Løveapoteket, den tredje kunne hverken norsk eller engelsk og den fjerde svarte "vettkjeegvelmenåmdukonnekjypteihøgemesmirnofftemeg?"
Jeg resonerte meg fram til at jeg like gjerne kunne gå til det neste busstoppet som ligger like over tinghuset. Da jeg kom dit var det blåe buss-stopp-skiltet borte. Jeg måtte derfor dabbe et stykke til - og der du kan kjøre ned til teateret sto det et flunka nytt skilt. Ettersom jeg på dette tidspunktet var halvvegs hjemme kunne jeg strengt tatt gått resten av veien, i stedet for å røyke to sigaretter og vente i 15 minutter på en buss. Da bussen kom slo jeg 20kroningen i det teppebelagte bussjåførbordet, uten at buss-sjåføren tok den. Etter en pinlig pause spurte han iltert: ja - kor ska du hen?
Frk Frekkesen: Te der me Hjellelandsgatå. (Egentlig går jeg av på det første stoppet etter Hjellelandsgata, men jeg vet ikke hva det heter der.)
Bussmannen: Det bler 11 kroner, det e nærtakst
Frk F. Å så flott! Har dåkke forandra på prisane?
Bussmannen: Nei men du må då fårr donderten sei fra kor du ska fårr å få nærtakst!
Frk F: Å.
Jeg satte meg i et sete langt bak, og lurte på hvorfor han hadde blitt så sur. Jeg klaget jo ikke, jeg bare lurte på billettprisene.

Da vi svingte inn i Hjellelandsgata tenkte jeg at jeg i alle fall fikk gå av bussen der ettersom jeg hadde sagt at jeg skulle dit og fått nærtakst
Bussen stoppet på plinget mitt, men da jeg stilte meg opp foran dørene satt bussjåføren bare og kikket på meg i sladrespeilet en stund før han ropte:
Du - du har betalt nærtakst, du får kje gå av her!
Frk F: eg sa jo Hjellelandsgatå?
Bussmann: det e bare nærtakt te fysste stoppet i Hjellelandsgatå
Frk F - så ta ti kroner te då, bare eg får gå av!

Bussmannen ville ikke ha ti kroner til. Han ville bare at jeg skulle forstå at jeg hadde vært en idiot som betalte nærtakst. Derfor åpnet han ikke dørene før vi hadde stått i ro på buss-stoppet i en evighet. Til slutt spurte en annen passasjer om å få gå av, og jeg smatt ut i det døra gikk opp.

Jeg blir så forbanna når folk insinnuerer at jeg forsøker å lure dem. Jeg er ikke så Frk Frekkesen som jeg later som. Jeg er Frk snill og grei som av og til er litt stor i kjeften. Hadde jeg enda vært neger eller hatt ring i nesa så hadde jeg forstått at jeg hadde blitt mistenkeliggjort.
Så derfor: En buss-sjåfør, en buss-sjåfør, bør slås ihjel med jernrør.