Hamster-post

Olaf Thommesen (venstremann og gift med Vendela Kirsebom) har funnet opp et nytt begrep som lissom skal betegne dagens unge voksne,- HAMSTERGENERASJONEN. Dessertgenerasjonen skumma fløten av arbeidet de som bygde landet la ned. VI løper ustanselig på en tredemølle uten å komme noe sted som helst, og kjøper en haug med stæsj som vi ikke trenger. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg skal håne Thommesen eller om jeg skal applaudere. Selv om jeg kaver på for å få mer lønn og mer kompetanse, og for å gjøre mer kule ting, reise flere steder, gå på flere fester, trene meg fram til en penere kropp, lære flere språk, lese flere bøker, lære å surfe, kjøre snowboard, gå på kafê, blidgjøre sjefen, drikke mer øl og skrive mer på bloggen min (for å nevne noe) vil jeg ABSOLUTT påstå at jeg lever et harmonisk liv der det viktigste for meg er å være til stede i hverdagen. Hva så om jeg lever som en student selv om det er snart ti år siden jeg gikk ut av høgskolen? Hva så om jeg og min kjæreste gjennom de siste 7 årene ikke har etablert oss med egen bolig, men heller har brukt et middels stort kommunebudsjett på å leie liten leilighet i sentrum? OG ja vel - så hadde min mor 3 barn da hun var på min alder, men se hvordan det gikk med dem? Er det liksom ikke stabilitet i livet mitt? Tør jeg minne om at jeg har alle nummer av KK utgitt etter årtusenskiftet? Thommesen
skal passe den jævla svære kjeften sin, skal han. Når det gjelder påstanden om at vi +/- 30 eier så mye går jeg i alle fall fri. Jeg er usikker på hva den totale forsikringsverdien på et snowboard, en fet sminkepung fyllt til randen med øyenskygger fra chanel og lipgloss fra dior, 150 cdplater stort sett bestående av 90talls-grunge og den allerede nevnte KK-samlingen min er. Tipper uansett at Steinar Hender i Framtiden i våre lem heller ville ha kåret meg til årets borger enn Olaf Thommesen. Der fikk du så hatten passer, dusteOlaf!

Bruk gummi

Endelig kom regnet og høsten, med tillatelse til å kle seg i gummistøvler. Da jeg kjøpte støvler, i forifjor, valgte jeg meg et par i størrelse 41. Ilse Jacobsen-støvler var så poppis på den tiden at jeg alternativt måtte ha ventet i to måneder for å få tak i rett størrelse. Da jeg kom på jobb ikledd støvlene sa min tidligere kollega Edvard: "Frk Frekkesen - du har jævla sjokke anklar!". Jeg gjorde ham oppmerksom på at alle får tjukke ankler i gummistøvler, men han svarte bare "nei Frk Frekkesen - du HAR sjokke anklar". Hva skal man gjøre med slikt? Jeg tror kanskje at han hadde et horn i siden til meg etter at jeg ved et uhell kom til å sette ut et rykte blant byens ungdommer om at Edvard brukte sminke.

Datarock - Fafafa

Dakar liten Gamsten

Det er helt utrolig hva folk kan få seg til å gjøre, vi er mennesker med følelser vi også Dette sier Morten Gamst Pedersen til Dagbladet i ren fortvilelse over at noen har tillatt seg å bruke navnet hans i homoerotiske noveller på internett. Hva kan man forvente seg når man lar seg avbilde halvnaken og innsmurt i babyoil i alle landets ungpikeblader? Hva trodde Gamsten at unge homofile menn leser? "Jakt og fiske"? Det er rett nok betryggende å høre at Gamsten omtaler seg selv som bare et menneske, og i tillegg et menneske med følelser. Likevel tenker jeg - hvor ille kan det være? "Jeg har sneket meg inn i garderobeanlegget på Ullevåll, og der - omgitt av damp- står Morten, med en kjempestor og errigert ****. Etc etc etc etc" Hadde Gamsten vært like lei seg dersom det var jeg som hadde skrevet dette på bloggen min? Er det homobiten i HOMOerotisk som plager ham mest? Det kan da ikke komme som et sjokk at noen mistenker Kristoffer Hæstad og Morten Gamst Pedersen for å være bøge etter de pinlige opptrednene sammen med Kvisvik og DosSantos i fotball-boybandet "The Players"? Dersom jeg hadde tjent millionvis på noe så hjernedødt som å spille fotball måtte folk gjerne bruke navnet mitt til hva det skulle være. Kjære homofile venner over det ganske land: enjoy!

Fanden fjerter fyrverkeri

Da jeg skulle kjøre hjem fra jobb i går kveld ble avslutningen på ONS markert med et gigantisk fyrverkeri. Langs kaien sto forventningsfulle dresskledde halvfulle overbetalte mannfolk og glodde opp på himmelen. Tidligere på kvelden hadde de kost seg med rødvin og sett mexikanske lekkerbiskner danse salsa, men nå var det alstå dette forbannede fyrverkeriet som sto i høysetet. Selv har jeg aldri kjøpt noe annet enn en pakke stjerneskudd før nyttårsatfen, men jeg ser jo at andre bruker på tusenvis. I en toukersperiode rundt jul og nyttår boltrer de seg med godsakene så både folk & fe er nær ved å gå fra forstanden. Er de ekstra flaksne klarer de å sende en inn vinduet til naboen, eller enda bedre - inn i øyehulen til en tilfeldig tilskuer. Er det sånn at du er mer til kar hvis du har den fineste eller dyreste rakketten? Er det liksom noen som syns fyrverkeri er pent? Så kjøp en stjernekikkert fra 70-tallet da for fankerten, og la oss andre være i fred! Har de ikke stjernekikkert i butikken, sier du? Hva med å dryppe stearin i et vannglass da, det er jo også kjempefint! Den dagen rakketter lager annen lyd enn fiiiiiiis og BANGBANGBANG skal jeg også se på, den dagen det kommer musikk utav rakketten - da er jeg med!

PS - kom akkurat på at en av mine erkefiender fra ungdomsskolen fikk hele den blonde permanent-manken sin svidd av på Bælmeland samfunnshus på slutten av 80-tallet. Akkurat da digget jeg rakketter.

Hormoner

En venninne av meg delte bad og kjøkken med to andre studenter i 1996. Den ene både brukte og solgte hasj, han var ordentlig tynn, hadde pistrete hår og var sånn passe blass i blikket. Tror ikke han kan ha vært noe særlig høyere enn 1,55m. I tillegg snakket han bergensk. Den andre var sånn kjernesunn type fra østlandet. Da venninna mi ble skikkelig sjuk viste hasjeren nye sider av seg sjøl, han stakk huet inn både titt og ofte, og var oppriktig opptatt av hennes helbred. Den femte dagen kom han inn på rommet hennes med en krukke under armen - "Helga, dætte går ikkje længer. No MÅ du begynne å ta nåkken medisiner!". Den feberhete, snørrete studinen ble litt skeptisk i førstningen, men ble lettet da hun så at krukka var full av kapsler med nattlysolje. Da hun takket for bidraget og sa det var fint at han hadde tilgang på naturmedisin mot PMS, svarte han "Ka fakerten? Disse har eg stjålet av min mor og solgt til venner og kjente for 150kroner per stykk!" Helga fikk hele krukka.
Hvorfor kom jeg på dette nå? Jeg er hormonell. Jeg griner av Mette-Marit-dokumentar og rekker fingern mot pensjonister som bruker for lang tid over gangfeltet. Dersom noen eier ei krukke med nattlysolje er det bare å komme til Moviksveien 7 ASAP.

Første skoledag

I dag har tusenvis av norske unger vært på skolen for første gang. Noen har gledet seg og mange har gruet seg. Selv hadde jeg et ublidt møte med skolen. I friminuttet (etter at rektor Badla hadde lært oss at Italia så ut som en støvel) kastet skolens eneste negerbarn (Juli), en gulrot i hodet på meg. Jeg var sjokkert over en slik atferd. I ettertid har jeg fått vite at Juli hadde en hjerneskade. Og enda seinere har jeg fått vite at det IKKE dreide seg om en hjerneskade, men noe så dagligdags som adhd. I 1983 het det MBD (minimal brain dysfunction), diagnosen var få unger forunt og var synonym med hjerneskade for mannen på gården. I det jeg kom over sjokket etter å ha fått en gulrot i skolten, sprang Juni etter min elskede klasseforstander Rargameth med nåler og sakser - og livet mitt var nok en gang snudd opp ned. Rargameth var soldat i Frelsesarmeen, hadde briller og svart bart, veide omlag 110 kilo, og spilte piano. Hun var en fantastisk dame. Både Rargameth og Juli forsvant etter 1. klasse, og det er vel unødvendig å si hvem jeg savnet mest. Rektor Badla forskanset seg derimot på skolen i alle år, og alle som har gått der har sprø historier å fortelle om ham. Han var opptatt av miljøvern, røkte pipe og påsto hardnakket at alpelue var et eksempel på tidløs mote. VI var 10 og hadde aldri lest KK, men visste at han tok feil. Noen av oss husker veldig tydelig hvordan det var da han holdt en fraskilt far og hans 9 år gamle datter skjult i huset sitt, begge var etterlyst med bilde i avisene fordi saken ble regnet som en kidnapping. De eneste som ikke visste om dette var de som hadde lærerforeldre. Lærerforeldre sladrer som kjent ikke rundt middagsbordet så ungene hører det, i motsetning til alle andre foreldre. Da Badla skulle lære oss empati ba han oss om å komme med eksempler på medmennesker vi kunne be for. Daudun Raspetynn strakk hånda resolutt i været og bekjentgjorde at hans bønn gikk til den stakkars lille jenta som var stjælt fra mammaen sin, og at han håpet styggingene som gjorde slikt kom til å dø! Daudun var ikke den sprøeste chipsen i posen, akkurat, og jeg var ikke i fanclubben hans. Han hadde alltid snørrklyser hengende mellom nesa og munnen (unntatt når han akkurat hadde slikket dem vekk) og tisset på seg på bussen. Likevel - jeg syntes synd på ham da Badla føyk ut av klasserommet og nektet å komme tilbake.
På en måte tror jeg ikke at dagens skolebarn får anledning til å møte så mange fantastiske mennesker på sine skoler som vi fikk. Nymotens lærere er akkurat som andre folk. Desverre og heldigvis.

Født i væren

Jeg er litt frynsete i kantene etter tre dager på festivalfylla. Hele kalaset ble avsluttet med en nær-slosskamp-opplevelse foran scene A i går kveld, mens fantastiske Morten Snabel vrikket på rumpa og klynket i mikken. Jeg er disponert for fylleangst, en tilstand som jeg bare lo av fram til jeg tippet 28 - men som altså har rammet meg i livets sensommer. Paranoiaen slo til for fullt da jeg leste horoskopet for September i damebladet ELLE. Det skjer en hel del på jobben din, så det gjelder å være våken om du skal få din del av kaka. Alle slåss om de beste godbitene som haier i en sardinstim, så du må ikke nøle! Vanligvis er du den første til å kaste deg over en utfordring, men akkurat nå sliter du med å konsentrere deg ettersom det skjer så mye i ditt privatliv. Ett råd er at du skiller steinhardt mellom arbeid og privatliv, hvis ikke kommer du garantert til å få et problem. Hva har jeg gått glipp av? Har vi kake? Hvilke godbiter er det vi sloss om? Hjelpetrengende ungdommer? Mannlige kollegaer??? Lønn? What, what, what? Eller er det bare de andre som sloss bak min rygg? Hvorfor har ingen sagt til meg at konsentrasjonsvanskene mine skyldes at det foregår så mye i privatlivet mitt? Jeg har alltid trodd at mors røyking i svangerskapet var skyld i min manglende konsentrasjon! Og kan noen være så vennlige å fortelle meg hva det egentlig er som foregår i privatlivet mitt, ettersom jeg ikke har fått med meg at det skjer en dritt?

Egentlig hadde jeg bestemt meg for at horskopskribent Felicia Stâllkrantz Burên bare farer med tøv og tant, til jeg tok meg tid til å lese spådommene tiltenkt venner og kjente:
Krepsen (Paaskeharen) : Du får en absurd påstand slengt i ansiktet, og det forstyrrer en stor del av denne perioden. Personen som braser ut med denne brøleren er ikke bare klossete, men har også en evne til å være djevelsk treffende og på grensen til ond. Selv om det beste ville være å legge denne kommentaren bak deg, er det noe du ikke klarer å gjøre. Du må bearbeide de følelsene og tanskene som hele denne situajsonen medfører. Damen er åpenbart synsk. Kjære bror, jeg beklager dersom du oppfatter meg som på grensen til ond - like fullt står jeg fast ved at Rosenborg vinner serien, mens Viking rykker ned. Deal with it.

Til sist vil jeg bare få komme med et kort innlegg i sommerens debatt om hvorvidt dameblader er fordummende og undervurderer kvinner:
Jeg syns overskriftene i Septembers ELLE motbeviser disse latterlige påstandene:

s 107 GODE RÅD FOR REDDHARER: Overvinn frykten
s 173 SHOPPING: Lakk(sko) skal du ha
s 176 JEG ELSKER DEG, MEN... jeg er ikke forelsket i deg lenger

Kløft er tøft

Jeg og to mannlige kollegaer, Torgrim og Svein, diskuterte nylig hvor slutty en kvinnelig sosialarbeider kan kle seg på jobb uten at det blir upassende. På et tidspunkt svarte de i kor "kløft er tøft!".

Jeg syns det er noe merkelig med menn som blir sosialarbeidere. Det finnes to typer av slike menn:
a) dame med utovertiss: den myke følsomme mannen, som av en eller annen grunn har fått alle typiske kvinneegenskaper. Nettopp på grunn av dette blir de superstjerner i bransjen. (Oi - en mann som kan lytte!? Så fantastisk!)
b) testosteronmannen: driver med kampsport og er kraftig bygget. (Noe jeg antar at har sammenheng med mindreverdighetskomplekser av en eller annen art, som for eksempel liten penis. Husk: de gutta som boler på helsestudio er stort sett gutter som føler seg små, som har opplevd overgrep/ vært utrygge i barndommen)
Det merkverdige er at om lag 85% av alle mannlige sosialarbeidere er skinna på hodet, pga tidlig håravfall. Dette gjelder både type a og b.

Egentlig skulle dette handle om pupper, ikke sosialarbeidere. Hva er det egentlig som er pent med store pupper? Jeg skjønner det ikke. Pupper består av fett og melkekjertler og er designet for å fore småbarn. Pupper er oppskrytt.

Søvnløs i Stavanger

Jeg ligger våken, mens regnet hvisker mot ruta. Det kjennes som om bedøvelsen går ut midt under en hjerneoperasjon. Først: en indre uro, så: ørhet, kjemper i mot til jeg innser at jeg har våknet. Det gjør vondt. Mens minuttene snegler seg avgårde tenker jeg på hva som helst som kan føre meg inn i tåkelandet igjen. Som for eksempel aktuelle temaer til bloggen, bare for å oppdage at dette er en aldeles feilslått strategi.

Jeg er pinlig klar over at bloggen min inneholder en rekke uvesenligheter. Etter å ha lest noen vg-blogger mener jeg imidlertid at jeg holder en relativt saklig og høy standard. En PCnerdblogger har skrevet tre poster i ren forbannelse over at folk flest tror at landeplagen "Boten Anna" handler om en båt. Jeg skjønner nå at teksten handler om en adminstrator på en chatteside, og at hun passer på så chatten går fint for seg og sånnt. Slikt lager altså enkelte sanger om - og jeg tenker "Herre gud - se til å skjerpe dere da, folkens! Hvem bryr seg!?" Og her er vi ved sakens kjerne - for det er jo faktisk en del mennesker som bryr seg om dette! Er de interessert i våpenhvilen mellom Israel og Hizbollah? Neeeeeeei. Aidsproblematikken i Afrika? Neeeeeeeei. Hvem som skal etterfølge Fidel Castro når han omsider legger inn årene? Neppe. De er interesserte i at massene tror at Boten Anna er en båt. De sitter der med colaflaskene sine og knotter på tastaturet så fråden står ut alle kroppsåpninger. De skriver lol (laughing out loud) Brb (be right back) og andre forkortelser som umulig kan spare dem mer enn 3-4 sekunder. Og hva bruker de denne tiden på? Nemlig - skrive enda mer åndssvakt på chatten. Jeg har tatt meg den frihet å lage noen forkortelser som kan spare dem enda litt mer tid. Dersom noen av mine nye lesere er i målgruppa: bare forsyn dere, dere kan bruke forkortelsene helt vederlagsfritt!

Altså:
SMP
(Squeeeeezing my pimples)
GTTDTTMB
(gone to the dentist to tighten my braces)
MWPOMBFM
(masturbating watching pictures of my best friends mom)

The Kelly-family

Jeg har fri i dag, hvilket er ensbetydende med God morgen Norge på TV2. Normalt finner jeg programmet svært beroligende, men i dag kjente jeg at blodtrykket steig flere hakk. Ett av de ni barna i den gyselige Kelly-family har gått solo! Mor Kelly skal ha bedt familien love henne å holde fram med musikken da hun lå på dødsleiet i 1982. Jeg spør meg om hvilke motiver hun hadde for dette. Straffe verden? Straffe de stakkars ungene? Straffe Gud? Angelo, som solistsønnen selvsagt heter, har så langt jeg kan bedømme like mye sjarm som en vedkubbe (men er mindre anvendelig). Vokalferdighetene er de samme som i de tider han og resten av gjengen sov nakne sammen under en sauefell. Han breker. Det musikalske landskapet han beveger seg i er rene sviskekompotten. Å ja da - dette kommer til å gå rett hjem hos norske platekjøpere. Enjoy!

I wish I had your pair of wings

Had them last night in my dreams

I was chasing butterflies

Till the sunrise broke my eyes

Tonight the sky has glued my eyes

Cause what they see's an angel hive

I've got to touch that magic sky

And greet the Angels in their hive

Sometimes I wish I were an Angel

Sometimes I wish I were you

And all the sweet honey from abouve

Pour it all over me sweet love

And while you're flying around my head

Your honey kissed keep me fed

I wish I had your pair of wings

Had them last night in my dreams

I was lost in paradise

Wish I'd never opened my eyes

Sometimes I wish I were an Angel

Sometimes I wish I were you

But there's danger in the air

Tryin' so hard to be unfair

Danger's in the air

Tryin' so hard to give us a scare

But we're not afraid

Sometimes I wish I were an Angel

Sometimes I wish I were you

Wish I were you

Oh I wish I were you

About this and that

Jeg er tilbake fra bølgene på Bore. Stiv og støl som satan, men ved relativt godt mot. Så langt tyder mye på at surfing passer bedre for unge spreke mennesker enn for tretti år gamle bleikfeite festrøykere. For de som betviler dette vil jeg anbefale å kjøpe morgendagens Jærbladet, der undertegnede sansynligvis er avbildet i våtdrakt. Etter 4 døgn i vekselvis saltvann og vemmelig campinghytte ved siden av fellesdassen gledet jeg meg til å komme hjem til min egen sofa, min egen seng og mitt eget fjernsyn. Hva møtte meg da jeg rigget meg til med fjernkontrollen i høyrehånda og chipsposen rundt den venstre? Bislett games! Det er meg ett av livets største mysterier hvorfor mennesker vil bruke dagene sine utelukkende på å løpe i ring, eller hoppe over en pinne. Bislett games er like lite underholdende i 2006 som en idrettsdag på Hjelmeland Ungdomsskule i 1990. Jeg kjenner jeg blir litt provosert over at små uskyldige barn skal hjernevaskes til å tro at idrett er kjekt eller sundt, eller begge deler. Idrett gjør vondt! Man ser teit ut i det man begår idrett! Man blir syk av idrett og dør lenge før tiden. Min kjære frisør Didrik påstår at jødene har innfiltrert alle maktmiljøer og styrer hele verden, selv tror jeg det er idrettsfanatikerne som sitter ved makta. Hvorfor springer norske barn ellers 60-meteren i bunad og kinasko på 17. mai?! Hva med å sette fram instrumenter til ungene i stedet for å ha fotballbinger ved hver eneste skole? Selv har jeg vært sterk og stått i mot presset, men jeg kjenner jo folk som jogger regelmessig og selv tror at de liker det. Så galt kan det gå.

DOWN!

Det har blitt hylt etter øppdeits og entertainment mens jeg har vært fra Sandnessjøen i nord til Kristiansand i sør. Etter 4-dagers bryllup der sola aldri går ned og festen aldri tar slutt bars det til det glade sørland med fjortiser. (Heldigvis fjortiser av det greie slaget, de som ikke insisterer på å høre "Jag kjenner en bot" og "Ole Brumm er homoseksuell" i 25 mil, fjortiser som ikke røyker sigar i minibussen eller stikker ut om natten. Fjortiser som ikke forteller alle de andre campinggjestene at de er på ferie med sine to lesbiske mødre, mamma og mor. Men like fullt - fjortiser.) I dag er jeg bare hjemom for å pakke bagen på nytt før 4-dagers surfcamp på Bore, med 4 medbragte fjortiser. Jeg er sliten. Vel er det kjekt å reise med jobben, men jeg misunner folk i det private næringsliv som får lov til å dra litt lengre, og uten fjortiser.

En venninne av en kollega fikk lov til å reise på kurs til New York. Hun var usikker på om hun skulle ta i mot tilbudet, for hun syns det hørtes litt skummelt ut å være alene i storbyen. Det endte likevel med at hun dro. Da hun sto i heisen i 40. etasje på et supert hotell downtown etter å ha sjekket inn på rommet sitt, trakk hun pusten dypt og fortalte seg selv at dette ville gå så bra så. Ingen ville komme til å voldta henne, eller kutte henne opp eller stjele tingene hennes. I 35. etasje går heisdørene opp og inn i heisen kommer to gedigne og en liten afroamerikanere (les: negre). Damen kjenner hun svetter på ryggen, og når den ene av de store negrene ser henne inn i øynene og sier "DOWN" med mørk kraftfull stemme kaster hun seg ned. Hun ligger klistret til heisgulvet helt ned til lobbyen, og i bakgrunnen ruller heismusikken. Panfløyte sikkert (jeg haaater panfløyte!) I det negrene har fortlatt heisen reiser hun seg, børster av seg på jakken og tusler ut i byens gater. To dager seinere skal hun gjøre opp for rommet sitt, men resepsjonisten sier "Oh, it`s already taken care of, but there`s a note for you". På lappen hun får står det "Thanx for making my day! xxx Eddie Murphy" . Edidies livvakt hadde ingen intensjoner om å få henne i bakken, han lurte bare på om hun skulle ned eller opp.

Dreit Dua? Drep Den!

Mini Jakobsen er en liten og irriterende mann. Luftas Baron.
Duer er luftas rotter. Duene suser rundt i Stavanger sentrum med intet bedre å gjøre enn å skite folk i hodet og spise pommefrittes utenfor Mc Donalds. Hva er det egentlig de vil, disse duene? Og er det noen som egentlig liker dem? Jeg mener, bortsett fra rullatormafian som byr på toukergammal kneip og bidrar til at bestanden bare øker, selv når Mac Donalds er stengt på grunn av besøk fra mattilsynet eller konkurser? Neste 1. mai skal min parole være "Dreit Dua? Drep Den!"

Mundaka Big

LIVET ER DEIIIIILIG!

I dag blir det blogging på Rållserau-vis, gladblogging! Rållserau er et unikt menneske. Et blomsterbarn, som har masse følelser i brystet og masse tanker i hodet. Rållserauå ler og gråter, og bryr seg virkelig om hvordan andre har det. Hun sier ting som: eg fårstår kje koffår fålk såm e glae i kvarandrø ska var så frekkø åg dommø med kvarandrø! Det burde vært flere Rållserauer i verden, vi har alle noe å lære av Rållserau!

Jeg er så glad at det sprenger i magen. Jeg sitter her og kjenner på at jeg gleder meg! Det er så deilig! Litt som å være forelska. Og å blogge om det er som å skrive i dagboka di om han du er forelska i første gang. Du får frysninger av å skrive navnet hans, og du gjentar deg selv fordi du liksom ikke blir ferdig, selv om du har skrevet alt som egentlig er å skrive. Svigermor er sånn at hun gleder seg over/til alle mulige ting. Hun gleder seg over å stelle i hagen. Hun gleder seg til middag. Hun gleder seg til å ta seg en sigg. Jeg har verdens kuleste svigermor, og har mange ganger misunt henne evnen til å glede seg.

Men nå er det altså jeg som gleder meg. Jeg gleder meg til å dra på Surfecamp på Bore-stranda neste helg. Selv om det er en jobbting og jeg skal ha ungdommer med. Selv om jeg kanskje ikke klarer å stå på fjøla en eneste gang. Selv om linsene kanskje faller ut og jeg ikke ser en dritt. Selv om det kanskje blir vindstille og pøsende regn. Hurra! Jeg gleder meg til å ligge i vannet og tenke at "Shit - nå surfer jeg" og høre på alle lydene, være helt konsentrert om det jeg skal gjøre. Og jeg gleder meg på tross av at folk sikkert syns det er dødsteit å dra på surfekurs/leir med bare damer. Kick ass!!! Hvis jeg får låne Sturlas skateboard skal jeg på skatekurs og!

Andre ting jeg gleder meg over:
* at jeg har dritflinke kollegaer som kommer til å bli et kjempeteam til høsten
* at Hildur sa at jeg er flink teamleder i dag
* at Fredriksen vasker badet akkurat NÅ
* at hårføneren jeg kjøpte i dag var nedsatt fra 499 til 299
* at jeg kjøpte en dritfet kjole på Fretex for 98 kr, mens hengerumpene på Harry Camping sto og var sure og intelektuelle bak stativene med overpriset vintage.
* at jeg skal i bryllup på Dønna i helga, sammen med gode venner